Kvelden starter idyllisk i sofaen på fredagskvelden. Jeg ligger på min faste plass i hjørnet på sofaen. Karzan sitter på sin plass ved siden av.
Jeg er opptatt med å trykke på telefonen, men registrerer at han går på kjøkkenet for så å komme tilbake.
Jeg trykker litt til før jeg snur meg.
Midt i mellom oss er det kommet en bolle.
Jeg kjenner en lykkefølelse og setter meg opp, klar for å angripe det som befinner deg oppi bollen.
Mens jeg griper etter bollen spør jeg «Hva spiser vi?»
En kjapp replikk kommer i retur, «Jeg vet ikke hva du spiser».
Eh…
Jeg titter opp på han å sier: «Jeg tror du har lagt på deg litt».
Etterfulgt av disse ordene kommer en demonstrasjon av hvordan man ser litt tykkere ut pga underhake når man ser noen fra siden.
Coronatiden har definitivt gitt oss mer kos på kveldene. Sjokolade går ned på høykant å når skapet er tomt for søtsaker tar vi frem en tacolefse og dytter på skinke, ost og alt godt vi finner og kjører den inn i ovnen og ned i magen. Når Victoria sto opp i mårrest ser hun på stuebordet og sier: «Hvem har kost seg med kjeks?»
Her må det tiltak til.
Selv ser jeg ut som jeg har vært sulteforet i 40 dager å det er jo faktisk en sannhet med modifikasjoner. Jeg var ikke så glad i maten i Moskva og magen tålte dårlig grøt til frokost. Så da ble det ned 13kg på 40 dager i tillegg til litt andre omstendigheter som gjorde susen for vektnedgang. 54 kg står vekta på idag og da har jeg klart å legge på meg 2 kg i løpet av en måned hjemme.
Coronatiden er ikke en trussel på vekta for meg akkurat nå men det kommer en tid etter Corona hvor man skal se folk i øya å da er det hyggelig om man faktisk SER øya.
Dessuten er det dårlig gjort å leve usunt foran de andre som ikke har «tærelager» om man tar kun vekt med i betraktningen.
Vi snek oss ut en tur idag også.
Her hvor vi bor i Øvreskogen i Oppegård er det skog på alle kanter, det til tross for at vi bor i et byggefelt.
Idag gikk ferden til lysløypa som ligger en 3 minutters spasertur fra stuedøra.
idag var det kongledyr som sto på agendaen.
Kongledyr har jeg laget masse av selv da jeg var liten. Det er gøy å lære bort gamle triks til Victoria. Selv vokste jeg opp på en gård med både skog og kyr. Tenkte det nok ikke den gangen men nå ser jeg idyllen i å ha tilgang på natur. Skog den ene veien og 20 minutters kjøretur til Oslo den andre veien.
Fordelen med å bo bokstavelig talt i skogen er at du får besøk av alle slags dyr. For ett par uker siden hadde nabomaurene slektstreff på stuegulvet. Festen endte brått da vi sprayet både hus og hage.
Hver kveld lusker det rådyr rundt husveggen. Nydelige dyr men de er alt for glad i eple og pæretreet utenfor, så der kommer det nok aldri en frukt som rekker å bli moden før treet har vokst over hodet på rådyrene.
I skogen fant vi naturligvis flere maurtuer og Victoria var overbevist om at hun så drinningen som tom hadde krone på hodet.
Idag kom det pakke i posten fra Tante Tone i Trondheim.
Vi er ville av begeistring! Tante Tone har strikket Marius gensere til oss🤩 Da blir det tur i dag.
Hva gjorde man før internett kom å man ønsket å samle inn penger til en god sak?
Jo man gikk på døra til folk og ba om penger. I generasjoner har vi ringt på dører og bedt om penger. Hva når innsamlingssummen skal gå til deg selv og ikke til fotballaget?
Da skjer det brått noe. Det blir personlig, ubehagelig nært og man føler seg sårbar.
All eyes on you!
Jeg bruker eksemplet med innsamling ifbm en stamcelletransplantasjon som koster ca 500 000Nok i denne teksten men tipsene er relevant for alle personlige innsamlinger.
Skal jeg starte en innsamling?
Skal du virkelig gå inn for å samle inn en halv million til en transplantasjon så må du mentalt forberede deg på å få oppmerksomhet. Det er uunngåelig da det er nettopp du som er produktet. Jo mer oppmerksomhet rundt din innsamling og deg som person, jo flere vil bidra. Syns du det er flaut eller for personlig? Ja det er prisen du betaler. Sett den prisen opp mot prisen du betaler for å ikke få hjelp med sykdommen. Hva veier tyngst?
Du har kanskje lagt merke til at det ofte er noen andre enn «hovedpersonen» selv som starter innsamlingen? Spør en venn, søster, bror, mor, far, klubblaget, arbeidsgiver eller kusine. Tørr å be om hjelp så slipper du ubehaget med å stå alene å fronte deg selv. Alternativt om du ikke har noen å spørre, gi blaffen å klin til! Du vil bli overrasket over tilbakemeldingene.
Plattformer du kan benytte for din innsamling:
* Facebook: På Facebook kan du opprette en innsamling både for en veldedig organisasjon og for personlig formål. Les mer på link HER.
Facebook tar ingen honorar av innsamlet beløp. (Vil sikkert komme endringer så sjekk opp før du setter igang).
* Spleis: Denne plattformen er eid av Sparebank1. Sparebank1 tar 6,5% i honorar av innsamlet beløp dersom det overstiger 5000Nok. Opprett en ny spleis HER.
* Gofoundme: Internasjonal plattform hvor du bør ha teksten din på engelsk. Gofoundme tar 5% i honorar av innsamlet beløp pluss 2,4% + 2kr pr donasjon.
Opprett en ny Gofoundme HER.
Steg 1: Din målgruppe.
Bestem deg for hvem som er din målgruppen av bidragsytere. Ønsker du å kun søke støtte fra privatpersoner eller skal også bedrifter ha mulighet til å bidra?
Dersom du ønsker å åpne for bedrifter så trenger du et org.nr. Du eller en venn kan enkelt opprette et enkeltmannsforetak via Altinn som du kan stenge ned når innsamlingen er over.
Bedrifter bidrar ofte med større summer så det kan være verdt en tanke. Typisk bedrifter som kanskje ønsker å støtte deg kan være arbeidsgiver (Eksisterende eller en gammel), kunder du har jobbet med eller jobber med, bedriften som din bror, søster, samboer, mor eller far jobber i, eller bedrifter som blir tipset om din innsamling og som driver virksomhet som berører temaet ditt.
Steg 2. Kommunikasjon.
Jeg ser desverre en del som oppretter tekst i sin innsamlingsaksjon som er svært lite informativ. Bruk tid på teksten og skriv med hjertet. Dette gjør du mest sannsynlig bare en gang i livet.
En tekst på 5 linjer for MS og stamcellebehandling er for kort. Teksten skal gi mottaker informasjon som gjør at han/hun forstår situasjonen og ønsker å bidra. Familie og venner kjenner kanskje situasjonen din og da er 5 linjer nok. For andre kreves det mer. Er du ikke flink til å skrive eller du sliter med å finne ordene, be en venn om hjelp. Enten det er du selv som oppretter aksjonen eller en venn så er det du som kjenner sykdomsforløpet best så her bør du engasjere deg.
Tips til hva en tekst i en innsamlingsaksjon kan inneholde:
1. Presentasjon av den innsamlingen gjelder og innsamler.
2. Hva pengene skal gå til?
3. Hvorfor skal noen støtte aksjonen?.
4. Sykdomsforløpet (I korte trekk).
5. Status på helsen idag. Livet før behandlingen.
6. Hvordan vil livet se ut etter behandlingen? 7. Hvor stor verdi vil det ha for pasienten og de pårørende å få økonomisk hjelp?
8. Hva koster behandlingen?
9. Hvorfor trenger dere å opprette en innsamlingsaksjon. (Info om at MS pasienter ikke får dekket behandlingen)?
10. Hva er du redd vil skje dersom du ikke får behandlingen?
Viktig å tenke på:
*Ikke tenk at info over er en selvfølge. Det er begrenset hvor mange som har satt seg inn i MS og behandling med mindre de har sykdommen selv, eller er pårørende til noen med sykdommen. Selv om du vet så vet mest sannsynlig ikke alle mottakerene som ser innsamlingen.
*Det viktigste i teksten skal alltid stå øverst. Skaper du null interesse så stopper leseren opp og donerer istede til neste som dukker opp.
*Overskriften på innsamlingen skal du tenke svært godt igjennom. Den har stor betydning. Du skal fange oppmerksomheten til leseren umiddelbart, og gi folk lyst til å lese mer om innsamlingen din.
*Ikke bruk mange plattformer. Det er mer enn nok jobb med en og det skaper trygghet til mottaker.
Unntaket: Har du et internasjonalt nettverk bruk Gofoundme til disse og Facebook eller Spleis til innsamling i Norge. Dersom du ikke har et internasjonalt nettvert, dropp å bruk tid på Gofoundme.
*Se på innsamlingen som et produkt du skal selge. Ser ikke mottaker verdi i «produktet» så kommer det heller ikke noe bidrag. Verdi i denne type innsamling kommer fra empati, tillit og ønske om å hjelpe fordi du har rørt et annet menneske emosjonelt. Treffer du ingen følelser hos mottaker så kan du ikke forvente støtte. Har du ingen tid å miste pga at føttene svikter og livet i rullestol nærmer seg, ja så skriv det!
*Lær av de beste: Gå inn på spleis og søk opp andre som har laget innsamling for samme formål å se hva de har skrevet. Stjel litt ideer fra de som har en tekst som fanget din oppmerksomhet.
Steg 3. Spre budskapet. Dette er definitivt den mest slitsomme delen av prosessen men også den mest spennende.
Hvordan skal du nå ut til mange nok mennesker? Hvor mange må du nå ut til for å nå målet på en halv million? Hvor skal du spre budskapet?
Svaret på hvor mange du må nå ut til er helt avhengig av ditt eget nettverk og nærmiljø. Noen poster innsamlingsaksjonen en dag og etter kun noen dager står en halv million på konto.
Økonomi og bidragsvillighet fra din familie og omgangskrets er avgjørende. Det er som regel her de største beløpene kommer inn. De som når målet på en så stor sum har ofte en eller flere større givere i nær omgangskrets så ikke mist motet om du ser at andre har kommet lengre enn deg. Fokuser på din egen innsamling. Forvent den største boosten helt i starten samt en liten boost for hver gang du får drahjelp med delinger.
Tidsestimat: Spleis anbefaler kort varighet (30 dager) på en innsamling å mener det gir størst gevinst. Jeg er ikke enig i dette da min egen erfaring er rakt motsatt. Den type innsamlinger som vi driver med her kan ikke sammenlignes med å samle inn 30 000Nok til nye fotballdrakter til et klubblag. Har du god tid så la innsamlingen ligge ute så lenge du kan. Har du selv noengang sett en innsamling å tenkt: «Nei han gidder jeg ikke støtte for innsamlingen varer helt til påske?».
Det er teksten, nettverket og kreativiteten din som avgjør, ikke tidsestimatet. For banken er det naturligvis en fordel jo raskere det går.
Utgangspunkt: Vi har ingen rik onkel.
La oss ta utgangspunkt i at du ikke har en stor familie eller en rik onkel som setter inn 250 000Nok eller mer i en smell. Da er alternativet å «vokse organisk», deal by deal. Du må jobbe for hvert eneste bidrag.
1. Post på Facebook.
Start med å legge ut innsamlingen på din egen Facebookside. Facebook er et yndet sted for innsamlinger. Dersom du har en venn som har opprettet innsamlingen så poster naturligvis denne personen også innsamlingen på sin side. Har du andre sosiale plattformer du benytter så legg ut link der det finnes folk.
Du vil nå oppleve at det begynner å komme inn noen bidrag fra kjente og nære. Du blir positiv og glad. Så kommer en dump når de som er mest engasjert og glad i deg har gitt sitt bidrag. Innsamlingen dabber av for så å stoppe opp. Dette er helt normalt og du må nå begynne å jobbe for bidragene.
2. Del min innsamling: Be venner og familie om å dele linken med innsamlingen din på sin egen Facebookside. Igjennomsnitt har hver Facebookbruker 250 kontakter de er linket opp mot. Når 1 av dine kontakter deler din link så betyr det i realiteten at minst 250 nye potensielle givere har fått tilgang til innsamlingen din. Regn med bidrag fra 3-5 stk på hver deling med en snittsum på 150kr. Da skjønner man at det må litt deling til for å nå målet om en halv million. Dette er hovedgrunnen til hvorfor du må tåle oppmerksomhet i en slik prosess. Du kan ikke forvente at andre gjør hele denne jobben for deg. Det er DU som gjør inntrykk på folk, ikke «tanten» din som laget innsamlingen. PS: det har størst effekt dersom den som deler link til innsamlingen din skriver en egen tekst og legger ved, istedenfor å bare dele linken.
3. SMS torpedoen: Når du legger ut en status og generelt ber om deling av lenke så vil noen gjøre dette. Svært mange gjør det ikke. Send en SMS til de du kjenner godt, og en melding via messenger til de du ikke kjenner så godt. Spør om de kan dele lenken din på sin Facebookside og oppfordre til videre deling. Du vil oppleve at langt flere gjør nettopp det.
4. Ny versjon, gjør det igjen med video. Stå i det og gjenta overnevnte punkter men varier! Denne gangen spiller du inn en filmsnutt og poster med linken. Det å se deg, høre deg og få møte deg via video er svært effektivt. Vi som mottaker ser på deg med nye øyne og føler vi kjenner deg litt. Bruk videoen til å presentere deg selv, fortell historien din med egne ord og få frem viktigheten av hjelpen du trenger. Video er undervirdert i denne sammenhengen og jeg er overrasket over at ikke flere benytter dette verktøyet.
5. Ny versjon. Gjør det igjen med lydfil.
Ulike varianter av poster skaper ulikt engasjement fra ulike mennesker. Om din første post ikke traff mer enn 30% så kanskje videoen traff 10% fler? Lydfilen traff kanskje ytterligere 5%.
6. Ny versjon. Gjør det igjen med bilder. Osv.. her er det kun mangel på kreativitet som kan stoppe deg. Så lenge du varierer tekst, bilder og format så kan du poste svært mange ganger før vi rundt oppfatter det som masete. Mest sannsynlig vil flere gi flere enn ett bidrag.
Click & Pay!
Uansett hva du poster eller gjør med mål om å skape inntektsbringende aktivitet på nett så alltid husk at veien fra klikk til betaling skal være så kort som mulig. Må man lete etter link etc for å støtte saken din så mister du mange impulsive bidragsytere på veien. Det er en like grov feil som å søke på en jobb og legge ved feil kontaktinfo. Dobbelsjekk og test egne lenker slik at alt fungerer som det skal.
Like viktig er også å respektere et nei.
Hjelper du andre så hjelper andre deg. Gi og ta. Ikke la det gå bare en vei.
Andre aktiviteter du kan gjennomføre:
Dugnad: Det norske folk er verdensmestere i dugnad. Vi har sett mange eksempler på dugnader som er gjennomført på vegne av MS pasienter. Du har kanskje lest om eller sett dokumentaren om Stian Freddy Thoresen på Tv2. Stian sin innsamlingsaksjon bar virkelig preg av god dugnadsånd. Ler mer om innsamlingen til Stian HER.
Dugnadsiden.no: Denne bedriften har spesialisert seg på nettopp dugnad. Det er bl.a her Russen henter penger til både russebuss og festligheter. Idrettslag og foreninger er gode kunder av Dugnadsiden. Her er prinsippet enkelt. Du bestiller x antall varer til en lav pris og selger disse videre til en høyere pris og sitter igjen med mellomlegget
Varer: Toalettpapir, tørkerull, tennbriketter, sokker & julekort. Typiske varer som de fleste kjøper. Ved å gå inn på hjemmesiden vil du finne en flott kalkulator som beregner hvor mye du kan tjene på x antall solgte produkter. Betalingsfrist på varene du bestiller hos Dugnadsiden er på 2 uker etter varene blir levert, men ønsker du å få en god deal så ta kontakt med Daglig leder Kristian Lian og hils fra Heidi Alice. Kristian når du på email: [email protected]
Besøk dugnadsiden HER
Dør til dør aksjon: Pling på døren i eget nærområde og fortell om situasjonen og spør pent om de ønsker å støtte deg, din søster eller den det måtte gjelde. Ta med en utskrift av innsamlingsaksjonen eller skriv en tekst som du kan legge igjen. Bruk Vips for betaling.
Alternativt: Selg roser til 150kr stykket. Verdien er støtten man gir til en god sak, rosen er symbolsk.
Salg av spekeskinke, maleri osv har jeg sett i kreative innsamlingsaksjoner.
Ett flott eksempel: Jimmy har kunstutstilling til inntekt for sin søster Verena Garcia og hennes reise til Moskva. Se post under samt link til Verenas innsamling HER.
Lokalavisen: Lokalavisene er erfaringsvis glad i å skrive historier om lokale helter som reiser utenlands for behandling. Send en mail og spør om din lokalavis vil skrive historien din. Dersom du når frem så få med link til innsamlingen din i den digitale nettversjonen. Click & pay.
Garasjesalg/loppemarked: Arranger garasjesalg/lopoemarked om du har mye salgbart liggende rundt omkring som ikke er i bruk og kan selges. Lag arrangement på Facebook og inviter folk til å donere gaver.
Bloggere/Influencere: Be om hjelp til en post eller et innlegg fra bloggere/influencere. De har ofte mange hundre/tusen lesere hver eneste dag. Se topp 100 over norske bloggere HER og send en melding.
Andre med stort publikum: Kjenner du noen kjente profiler (Kjendiser) som kan hjelpe til med en post, et innlegg eller noen ord i sosiale medier? Dersom nei, spør en kjendis du liker.
Finn.no: Bruk Norges største markedsplass. Selg unna ting du ikke trenger.
Podcast: Kjenner du noen med en podcast som kan ta dere med på lufta en dag, eller som kan nevne innsamlingen? Selv fikk jeg 2 minutter i podcasten til lokalavisen.
Kakelotteri: Bak noen kaker og spør den lokale matbutikken om du/dere kan få stå utenfor med et bord å selge lodd en lørdag.
Husk: om noen oppretter en innsamling for deg. Bidra det du klarer. Dette er en tøff jobb og det er du som er hovedpersonen. Det er du som har størst påvirkningskraft.
Hvordan gikk min egen innsamling?
Jeg kom åpenbart i mål med min halve million. 129 000Nok kom inn via Spleis fra 310 givere. Link til min Spleis finner du HER (Ikke aktiv).
Ønsker deg masse lykke til med din innsamling og jeg håper du fikk noen tips i dette innlegget.
Elleve tusen twittermeldinger siden presidentskapet startet… må si jeg er imponert..
Kjære Donald Trump.. jeg er litt usikker på hvordan du skal klare å komme deg utav denne floka. Har du tillit fra folket til valget og blir stemt frem på nytt så.. ja… Når det er sagt, alt er mulig i USA.
«Alt vi gjorde var riktig. Problemet er pressens dekning.»
-Donald Trump-
Jeg fant noen interessante personlighetstrekk som er en beskrivelse av en viss type, som forøvrig ikke er de mest ettertraktede personlighetstrekkene å ha på merittlisten.
Det er nå straks 2 måneder siden jeg tok min siste røyk. Jeg vet at jeg aldri kommer til å ta en sigarett igjen resten av mitt liv.
Oppskriften?
For meg ble det en svært enkel prosess å slutte å røyke. Jeg har røyket i 27 år og sluttet på dagen. Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke har savnet giftpinnen en eneste gang de to månedene jeg har vært uten. To måneder er kort tid som røykfri men jeg vet 100% sikkert at jeg aldri kommer til å ta en røyk igjen.
Samfunnet syns ikke det er ok, og jeg er livredd Kols samt vil skåne de rundt meg. Jeg har 1000 grunner for å ikke røyke og ingen som taler for å starte igjen. Jeg har gått tom for unnskyldninger.
Et langvarig sykehusopphold var det som skulle til. Alle røykere vet at dersom man er veldig syk så har man ikke like lyst på røyk. Er man veldig syk så klarer man ikke å røyke. Er man et sted der det ikke er mulig å røyke så røyker man heller ikke naturligvis. På et sykehus slår begge faktorene inn. For meg som lå på isolat så var det ikke mulig å gå ut å ta meg en røyk og jeg var for syk til å tenke på røyk.
Jeg hadde bestemt meg på forhånd for at denne situasjonen skulle jeg utnytte. Jeg skulle komme røykfri hjem fra Moskva.
Det gjorde jeg og har ikke sett meg tilbake siden.
Jeg unner ingen å bli syk for å bli røykfri men kommer du i en slik situasjon og ønsker å stumpe røyken så utnytt situasjonen. Det var en enkel prosess.
Som røyker er det verste som finnes formanende mennesker som prøver å fortelle deg gang på gang at røyking er skadelig. Nummer to på den lista er de som skryter over egen røykeslutt. Det er fryktelig irriterende og slettes ikke motiverende. Derav forventer jeg ingen klapp på skuldra fra mine røykende venner men jeg håper at alle røykere som ønsker å slutte kommer i en posisjon som gjør valget opplagt og naturlig.
En røyker må selv komme til det punktet hvor nok er nok. Jeg er glad jeg kom dit, men jeg er også smertelig klar over at dersom det ikke hadde vært for stamcelletransplantasjonen så hadde jeg fortsatt vært en røyker.
Bryt mønstre
Røykeslutt handler om å bryte mønster og rutiner. Min rutine var å sette meg ute i en hagesofa med en iskaffe cappucino og en røyk.
Iskaffe henger for meg 100% sammen med røyk. Jeg har ikke tatt en iskaffe siden jeg kom hjem og jeg har ikke sittet på favorittplassen min ute. Begge disse faktorene er triggere for meg. Sitter jeg på «goplassen» så vet jeg at tanken på røyk kommer. Tar jeg meg en iskaffe så vil den trigge suget etter røyk.
Jeg har brutt de rutinene som minner meg om røyk. Jeg må nå finne ny favorittdrikk og en ny sitteplass som gir meg «goodfeeling» som røykfri.
Det å bryte mønster er enklere når er borte fra hjemmet. Ferie, sykehusopphold, flytting eller hva som helst som gjør at du over noen dager ikke har mulighet til å beholde den faste rutinen hjemme. Samme gjelder slanking faktisk 🙂 Handler om å bryte mønster det også.
Røykeslutt uten å bryte rutiner og mønstre vil jeg påstå er selvpining.
PS: Dersom du røyker å skal ta en stamcelletransplantasjon ber jeg deg på det sterkeste om å kutte røyken 3 måneder før du drar. Å slutte i Moskva ble jeg frarådet. Jeg fikk beskjed om å bruke el-sigarett eller gå inn på toalettet og røyke i isolatet. Kroppen skal gjennom en tøff prosess og røykeslutt fører til økt stressnivå. Jeg sluttet alikevel i det jeg flyttet inn på isolat men vil ikke anbefale dette til andre pga risiko. Kroppen trenger å bruke styrken på selve transplantasjonen og bør slippe røykeslutt i tillegg. Transplantasjonen innebærer nok risiko i seg selv så ikke gi lungene røyk når den og resten av dine organer kjemper for å få deg MS fri❤️
Vinn-vinn👍
Det er ikke en bloggpost jeg legger ut som ikke hun trykker «liker» på. Hun er rett og slett min mest trofaste følger. Jeg tror ikke det er mulig å ha en kulere og tøffere svigermor rett og slett, og ikke pga «likes» men hennes personlighet er lagd av gull. Det er forsåvidt hun også, det rasler tom litt når hun går.
Leila kom til Norge sammen med verdens snilleste bestefar Amir og deres fem barn på åttitallet. De var den første flykningefamilien som kom til Ytre Enebakk på flukt fra Saddamregimet.
Reisen til Norge ble en farefull ferd og det var ikke slik at de satte seg på et fly i Irak og landet på Gardermoen. Nei ferden gikk med bil og til fots med et esel som bar bagasje og 5 barn på skiftordning. Strisekker ble revet opp på midten og lagt over ryggen på eselet for så å få puttet et barn oppi hver «lomme» på strisekken.
Det tok rundt tre år før de kom til Norge. Minstemann i familien ble født underveis ettersom Leila var gravid da de startet ferden.
Til fots over fjellene ble de beskutt og resten av omstendighetene kan man bare prøve å tenke seg til.
I et hvitt hus på Flateby ble de innlosjert og her startet en ny reise.
Nytt språk, ingen kjente og de hadde aldri sett en stol eller en seng før. De satt på gulvet helt til en nabogutt kom inn å satte seg på en stol.
De sov på madrass på gulvet inntil det ble klart hvilken funksjon sengen hadde.
Kan du tenke deg for et kulturkræsj 30 år tilbake i tid?
Noen av historiene fra den første tiden i Norge har jeg fått gjenfortalt. Historiene får frem både tårer, smil og latter. Karzan har en tendens til å bare fortelle de komiske historiene så mest latter om jeg skal være ærlig.
Som f.eks da Leila gikk ut på veien for å mate elgen med middagsrester eller da Karzan dro på langrennstur med klassen iført slalomski hvor alle klagde på at han ødela skisporet….
Det finnes så utrolig mange hærlige historier som vi kan le av idag og jeg har nok bare hørt en brøkdel i løpet av de syv årene jeg har hatt denne fantastiske familien i livet mitt.
Sprengte telefonkiosker og parykker under dyna for å snike seg ut er historier jeg kan ta senere etter samtykke fra involverte parter.
Jeg hadde nok aldri tenkt da jeg lå trygt i sengen min i Trøndelag at far til min yngste datter skulle komme fra Irak. Hva var oddsen for det?
Foldereid på åttitallet var ikke akkurat invadert av flyktninger og jeg husker enda godt da det sto en «mørkhudet på Foldereid stasjon». Telefonlinjene glødet og hele det lille samfunnet ble varslet. Folk tok bilene å kjørte til stasjonen for å se. Han hadde vistnok kommet med bussen og ingen visste hvor han skulle.
22 år senere satt jeg i en leilighet på Bygdøy og opprettet profil på sukker.no, og inn tikket det en melding fra «høye» mørke Karzan som ville gå tur i frogneparken. Han ble avfeid da Jeg søkte en blond bodybuilder på 1,87, men det er en helt annen historie som jeg absolutt har tenkt å fortelle senere.
Det som sjarmerer meg med mine svigerforeldre er deres evne til omstilling, aksept og gjensidig respekt. De har tatt meg imot med åpne armer slik jeg er med mine laster og mine verdier.
Hos de har jeg alltid kunnet være meg selv 110%. Ingen forventninger, ikke noe press om det ene eller det andre slik man kanskje kunne sett for seg når to ganske så ulike kulturer møtes.
Amir og Leila eller «babamir og daleile» som barnebarna kaller dem (Bestemor og bestefar på kurdisk men jeg har garantert ikke skrevet det riktig) har hivd seg på norske tradisjoner, gått i 17 mai tog med barna, feiret jul, nyttår og det som er. Barna vokste opp og ble østlenninger med en kurdisk arv. De forelsket seg i alt fra nordmenn til svensker.
At det var det som var den opprinnelige planen er jeg derimot litt usikker på.
Når det er sagt så er det vel mye av den kurdiske familievarmen som gjør at jeg er blitt så glad i disse menneskene. Den kjærligheten de øser rundt seg er det umulig å løpe fra.
De står sammen i tykt og tynt selv om de helt sikkert kan krangle så busta fyker som alle andre, men en krangel mellom de to har jeg faktisk til gode å se. Har kun hørt om en gang for lenge siden da Leila hadde fått nok å skulle dra. Hun tok veska å gikk ut.. Der ute sto hun å lurte på hvor hun skulle dra før hun snudde og gikk inn igjen.
Jeg og min svigermor har et fantastisk samarbeid. Når Karzan er kjip å ikke gidder å høre etter så sladdrer jeg til svigermor å hun ringer å kjefter på sønnen sin mens svigerfar «klapper» i bakgrunn. Fungerer helt optimalt for min del så det kan anbefales videre.
Vil du ha fart i livet, skaff deg en kurdisk svigermor!
Vi står ved siden av din løype og heier på deg, og at du må nå målet i det løpet der plassering ikke er viktig, men det å fullføre er det viktigste.»
-Hallvard-
Aldri slutt å heie på de som trenger det. En melding, noen fine ord, en telefon eller et smil kan bety så utrolig mye.
Alle skriver om hvor viktig dette er men jeg er faktisk en av di som kan si til en fremmed mann på butikken: «Så godt du lukter!». Eller jeg kan si til damen bak meg i køen, «For en kul jakke, hvor har du kjøpt den?» Eller jeg kan si til en kundeservicemedarbeider på telefonen: «Tusen takk for utrolig god hjelp og ditt gode humør, jeg ble glad av å snakke med deg.»
Jeg husker ikke når jeg ble trygg nok på meg selv eller når jeg tenkte at nå tørr jeg. Jeg ble helt sikkert inspirert av noen som hadde sagt eller skrevet om viktigheten av å spre positiv energi rundt seg.
Reaksjonen man får tilbake når man sier noe fint til noen er verdt gull. Man blir glad selv av å spre positivitet.
Neste gang du går forbi en mann/dame å tenker: «Whow for en flott jakke», si det til han/henne å sjekk reaksjonen. Det blir ganske god stemning og du kan vandre videre å vite at du har skapt smil og glede.
For alt du vet kan det hende at han/hun har stått lenge foran speilet å lurt på om han/hun skulle tørre å bruke nettopp denne jakka som du syns var fin.
Gode tanker er ingenting verdt om du ikke tar de ut i praksis.
Linnea Myhre har laget en video som minner oss på flere ting som er viktig akkurat nå og i fremtiden. Morsom er den også😀 Se filmen HER.
Nå har jeg fått så mange spørsmål om dette at jeg må rett og slett skrive en egen post om dette.
Jeg har ingen kontroll på hvilke reklamer som dukker opp på min blogg. Jeg er hverken sponset av sexleketøy eller partytelt😂
Som blogger på Blogg.no har du ingen påvirkning på reklamen som dukker opp på din egen blogg. Om en blogger har en sponsor, leverandør eller samarbeidspartner så kommer dette frem i innlegg som bloggeren legger ut selv. Disse er merket med enten «Reklame» eller «Annonse» og ligger i selve innlegget med en personlig tekst fra blogger.
Blogger vil da som oftest skrive med egne ord om produktet/tjenesten.
Reklame som blir plassert på bloggernes sider endrer seg og dukker opp uten at vi har mulighet til å fjerne disse. Det er samarbeidspartnere av Blogg.no og ikke bloggerne selv.
Følte det var vesentlig info når barn og samboer begynner å spørre om hvilke sponsorer jeg egentlig har😂
Jeg forstår godt at folk lurer for jeg reagerte selv da det dukket opp diverse annonser på siden min.
Lover å gi tydelig beskjed om jeg skal reklamere for noe i fremtiden, da blir det isåfall noe bra som funker 😉
