Coronakilo – de kommer som lyn fra klar himmel!
Kvelden starter idyllisk i sofaen på fredagskvelden. Jeg ligger på min faste plass i hjørnet på sofaen. Karzan sitter på sin plass ved siden av.
Jeg er opptatt med å trykke på telefonen, men registrerer at han går på kjøkkenet for så å komme tilbake.
Jeg trykker litt til før jeg snur meg.
Midt i mellom oss er det kommet en bolle.
Jeg kjenner en lykkefølelse og setter meg opp, klar for å angripe det som befinner deg oppi bollen.
Mens jeg griper etter bollen spør jeg «Hva spiser vi?»
En kjapp replikk kommer i retur, «Jeg vet ikke hva du spiser».
Eh…
Jeg titter opp på han å sier: «Jeg tror du har lagt på deg litt».
Etterfulgt av disse ordene kommer en demonstrasjon av hvordan man ser litt tykkere ut pga underhake når man ser noen fra siden.
Coronatiden har definitivt gitt oss mer kos på kveldene. Sjokolade går ned på høykant å når skapet er tomt for søtsaker tar vi frem en tacolefse og dytter på skinke, ost og alt godt vi finner og kjører den inn i ovnen og ned i magen. Når Victoria sto opp i mårrest ser hun på stuebordet og sier: «Hvem har kost seg med kjeks?»
Her må det tiltak til.
Selv ser jeg ut som jeg har vært sulteforet i 40 dager å det er jo faktisk en sannhet med modifikasjoner. Jeg var ikke så glad i maten i Moskva og magen tålte dårlig grøt til frokost. Så da ble det ned 13kg på 40 dager i tillegg til litt andre omstendigheter som gjorde susen for vektnedgang. 54 kg står vekta på idag og da har jeg klart å legge på meg 2 kg i løpet av en måned hjemme.
Coronatiden er ikke en trussel på vekta for meg akkurat nå men det kommer en tid etter Corona hvor man skal se folk i øya å da er det hyggelig om man faktisk SER øya.
Dessuten er det dårlig gjort å leve usunt foran de andre som ikke har «tærelager» om man tar kun vekt med i betraktningen.
Det blir kun gulerøtter og spinat fra imorgen.
Hva med dere? Klarer dere å holde vekta?