Powerlady og Hank von Hell. Del 2: Rockestjernen.

Powerlady og Hank von Hell!

Rockestjernen.

Del 2 av 3.

I en leilighet i Lillestrøm sitter en far. Han er rockestjerne og alenepappa.

 

Hans-Erik har stått på scenen i Tyskland og spilt konsert for over 80 000 mennesker. Han har vært på turne i USA og verden over. Han har spilt Jesus i «Jesus Christ Superstar» ved det norske teater, og senere spilt hovedrollen som Cornelis Vreeswijk i den svenske filmen med samme navn. I 2019 sto han på den norske Grand Prix scenen. Hank von Hell med sine tidligere bandkompiser i Turboneger har avlet frem en fanskare (Turbojugend) med hele 200 avdelinger rundt om i hele verden. Hans-Erik er en rockestjernen som de fleste av oss enten kjenner eller har hørt om. Han er Hank von Helvete. 

 

Det er store kontraster til livet i leiligheten i Lillestrøm og livet ute på veien. Hans- Erik sitter med en historie om et levd liv som kan få de fleste av oss til å sette pris på livet og utfordringene vi selv har. Historien imponerer, provoserer og setter hele følelses spekteret vårt i sving. Hans-Erik var en rockestjerne, og er en rockestjerne. Han er Hank von Helvete og alt som det innebærer og fører med seg.

 

Coronapandemien herjer i verden og river de siste kronene utav kontoen i godt samarbeid med kemneren. Konserter og show avlyses i takt med den stigende smittetrenden. Levebrødet er ikke lengre til å leve av.

 

Hvordan ble det slik?

Sikkert mange dumme valg tenker du? Ja, Hans-Erik er den første til å innrømme at livet har bydd på veiskiller og valg. Det har blitt gått i feil retning og feil valg har blitt tatt. For Hans-Erik har det fått konsekvenser. Store konsekvenser.

 

Da jeg sendte en melding til Hans-Erik på Messenger var jeg først og fremst rørt over handlingen hvor han i sin situasjon hadde

overskudd til å hjelpe andre som sitter i en livskrise. At han med alle sine tanker og bekymringer fant rom og en plan for hvordan han kunne hjelpe en ukjent kvinne økonomisk med å få gjennomført en stamcelletransplantasjon i Moskva for å få stoppet hennes utvikling av sykdommen MS.

 

Vi kan jo bare spørre oss selv, ville du og jeg sendt 130 000 kroner til en fremmed person om vi selv var personlig konkurs? Nei de fleste av oss ville ikke gjort det.

Hans-Erik har fortalt meg med egne ord: «Du må finne en grunn for å leve. En god grunn. Noe som er større og viktigere enn deg selv.»

Hans hjelp til denne kvinnen var ikke bare en hjelp til henne, det var også en hjelp for seg selv. Mentalt. Når han trengte det som mest fant han noe som var større og viktigere enn seg selv. Han kunne bidra med noe, han kunne utgjøre en forskjell for et annet menneskes liv.

 

Powerlady
Powerlady.

Too much of life

Noen ganger blir livet rett og slett for mye. Det føles overveldende og uhåndterbart. Du er ensom, redd og sårbar. Tankene spinner, og du påfører deg selv uro og utrygghet. Dine egne tanker gir ikke ro, men i stede ett virvar av dramatikk og hjelpeløshet. Du er på bunnen. Ingen redning i sikte. Du står midt i stormen. En storm du ikke kommer utav fordi du skylder staten og kreditorene 1,5 millioner kroner.

 

Om du ikke selv har vært personlig konkurs så er det ikke sikkert du vet hvordan nettopp det fungerer. Når du er personlig konkurs så vil alle penger du mottar uansett hvilken retning de kommer fra gå til kemneren. Alt du eier og har blir tatt fra deg. Du kan ikke eie noe i ditt eget navn.

Gjeld blir ikke slettet. Den gjelden man har ved en konkurs må betales med inntekt du eventuelt får i fremtiden. Så med andre ord, du kommer deg aldri utav en personlig konkurs før gjelden er betalt.

De fleste av oss ville ikke klart å komme oss utav en slik situasjon i løpet av et helt liv. Det er rett og slett for mye penger. Hadde man tjent penger og kun hatt gjelden og betale på så greit nok, men det er jo ikke slik livet er. Vi trenger tak over hodet, vi må ha mat og klær og vi skal finne glede som gjør at vi har lyst til å leve. For det forventer samfunnet av oss. Det er ikke akseptert å ta sitt eget liv. Da gir vi deg til og med dårlig samvittighet på vei ned i jorda. Vi forteller deg at du har påført andre en smerte som er så umenneskelig at du burde skamme deg.

 

Tap av en god venn. 

Første juledag 2019 mistet hele Norge sin Ari Behn. Hans-Erik så på Ari som sin bror. De to hadde ett nært vennskap og de har samme form for depressiv melankolsk lidelse. Hans-Erik beskriver det slik: «Lidelsen er liksom som en Marianegrop av mørke som det kan ta måneder og år å komme seg opp av. Denne gangen ble Ari igjen der nede i dypet.»

 

Hans- Erik lovte seg selv og Ari at han skulle krige for Aris navn og minne til evig tid.

 

Hans-Erik og Ari Behn sin kjæreste Ebba Rysst Heilmann slo hodene sammen.

Hans-Erik og Ebba er i full gang med kampanjen #utavmørket hvor målet er å samle inn penger til organisasjonen LEVE som jobber med forebygging samt hjelp til etterlatte etter selvmord. Med kampanjen ønsker Hans-Erik og Ebba å få med seg folket på en nasjonal dugnad for å løfte folket #utavmørket. De tror på åpenhet og at kampanjen kan bidra til å redde liv samt hjelpe mange knuste hjerter.

Ebba har enda ikke utalt seg i media etter tapet av sin kjære Ari. Den historien vil hun dele når tiden er moden.

 

Hans-Erik engasjerer seg ikke bare i etterlatte etter selvmord eller MS pasienter som må reise utav landet for å få behandling. Hans-Erik engasjerer seg for alle som ikke har en stor nok stemme. Han ønsker å bruke sitt navn til å sette fokus på viktige temaer. Han er blant annet opptatt av veteranenes situasjon etter å ha kommet hjem til Norge, og han har jobbet med økt fokus på menn og mental helse som lenge har vært et tabubelagt tema i samfunnet.

 

Hans-Erik er så mye mer enn den norske rockestjernen som ikke behandlet seg selv godt. Mye mer enn rockestjernen som tok feil valg og havnet i dypet.

 

Skal ut på veien igjen. 

Hans-Erik er fortsatt en ung mann med store ønsker for fremtiden. Han ønsker igjen å spille på den internasjonale scenen og han ønsker å opptre og glede folk med sin musikk og sine eksentriske show. Hans-Erik pleier å si at han skal løse alt som en rockestjerne for «The show must go on,» men som alenepappa, med en mental ballast, Corona pandemi, kansellerte konserter og kemneren og kreditorer på døra så skal du ha superkrefter for å reise deg igjen.

 

Jeg har selv en helt annen historie, men like fullt har jeg hatt behov for superkrefter. Slik ble Powerlady født og nå som jeg ikke trenger de kreftene selv lengre så har jeg lyst til å bruke dem på andre. Det gir for meg livet mening og verdi.

Jeg skal bruke noen av disse Powerkreftene på Hank von Hell.

 

Først og fremst fordi han fortjener en ny sjanse. Han er kun et menneske, slik som meg og deg. 

Fortsettelse følger……

/Powerlady

Powerlady og Hank von Hell. Del 1 – En ukjent venn.

Hank von Hell
Powerlady VS Hank von Hell

Powerlady og rockestjernen Hank von Hell.

Del 1 av 3. En ukjent venn.

Den ene dagen ligger du på et sykehus i Moskva og kjemper for livet, den neste sitter du trygt hjemme i stuen din og snakker med norges største rockestjerne gjennom tidene. Livet skjer….

 

En SMS- tikker inn på telefonen min. Det er en melding fra min søster. Hun har sendt meg en link. Denne enkle linken skal vise seg å få stor betydning for meg personlig.

Jeg klikker på linken og leser en artikkel om Hans-Erik Dyvik Husby. Bedre kjent som Hank von Hell og tidligere vokalist i hardrock bandet Turboneger. Historien går rett i hjerte på meg og jeg får ikke ro i kroppen. Jeg er nødt til å snakke med Hans-Erik. Jeg er nødt til å fortelle han hva denne historien er verdt for meg.

Mennesker som ofrer noe for andre, setter seg selv og sitt eget til side gjør inntrykk på meg. Mennesker som gir, handler og gjennomfører med hjerte gjør meg både glad og nysgjerrig.

Jeg får en trang til å kommunisere, bli kjent, lære og forstå.

Historien jeg leste handlet om Norges største rockestjerne gjennom tidene. Han har levd et hardt liv. Når livet herjet som verst, når mørket gjorde sin entré og når namsmannen banket på døra, da gjorde han en handling som ikke mange hadde gjort etter han.

Han hjalp en ung ukjent kvinne som var rammet av MS med å finansiere sin reise til Moskva for å gjennomføre en stamcelletransplantasjon. Historien er rørende, gripende og hjerteskjærende. Hvem gjør det når man trenger pengene selv? Ikke mange…..

Jeg fikk ikke sove etter å ha lest denne historien. De fleste som kjenner meg vet at dette er et tema som engasjerer meg. Jeg klarer ikke å la slikt bare fare forbi.

Jeg sendte en melding til selveste Hank von Hell på Messenger. Meldingen startet med: «Kjære Hans-Erik, du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg.» og sluttet med «For et fint menneske du er.»

Mellom der hadde jeg behov for å fortelle om min egen reise til Moskva samt mine tanker rundt å hjelpe et ukjent menneske. Ikke bare bidro Hans-Erik med et betydelig økonomisk bidrag, han reiste også ned til Moskva sammen med henne.

Historien om den unge kvinnens vei til Moskva rørte meg, men det som rørte meg enda mer var historien til Hans-Erik.

Den historien skal jeg fortelle dere snart.

De norske helseflyktningene.

I et lite hus i Bergen sitter en ung mann. Han skal snart ut på en reise.
En lang og farefull reise.
Alene.

Beskjeden kom idag fra sykehuset i Moskva. Nå er alt klart.

Fra huset i Bergen går turen til Gardermoen. Videre med innenlandsfly til Kirkenes. Grensen skal krysses til Murmansk med bil sammen med en ukjent.
Tjueen timer unna Murmansk ligger endestasjonen, Moskva.

Han har planlagt reisen sin selv. Han har sendt utallige mail til det russiske sykehuset, ambasaden, flyselskapet, norske sykehus, journalarkiv, fastlegen og utallige andre parter for at reisen skulle bli mulig.
Han har jobbet hardt.

Han er personlig konkurs. Behandlingen kostet en halv million. Han var den eneste som kunne ta den regningen.
Det kostet han alt.
Alt han eide som hadde en verdi er solgt. Minner er solgt. Alt han har jobbet for er solgt.
Igjen sitter han i et tomt hus. Et hus som er solgt.

Mens kroppen sakte men sikkert har svunnet hen har han kun hatt øyne for målet som er å komme seg til Moskva å få stoppet sykdomsutviklingen. Bare bildet av en rullestol får livet til å passere i revy. Han er redd. Fryktelig redd.
Angsten har forlengst satt seg. Når dørene lukkes og mørket kommer føles pusten tyngre og pulsen stiger. Scenarioene raser igjennom hodet.

At han er i risikogruppe pga bremsemedisiner får bære eller briste. Til Moskva må han.
sykdommen hans tar ikke hensyn til Corona. Den tar ikke hensyn til at han er redd.

Tenk om han kunne fått hjelp i Norge. Tenk om en engel kom å sa at hans økonomiske bidrag til samfunnet gjennom mange år nå skulle betale seg tilbake.

Årene har gått. Redningen kom aldri.

Han er lei av lystløgnere, flatterende historier om MS som ender godt, blikkene, missforståelsene og et helsevesen som børster alt under teppe og sier at alt går bra. Det går faen ikke bra! Hører du?

Kroppen forfaller i et virrvarr av symptomer. Han er sliten. Det er på tide å reise nå.

Han er en norsk helseflyktning. En av mange tusen. Han er en Moskvafarer.

En av de som ikke blir sett eller hørt. En av de som ikke har en stemme av verdi. Hans stemme forsvant sammen med fortvilelsen. Han vet ikke når det skjedde, men på et tidspunkt ga han slipp. Tanken om å bli reddet av det norske samfunnet forvitret ett sted.
Han er for sliten til å ta den kampen.

Alt handler nå om å komme seg til Moskva.

Om han overlever Moskva har han ingenting å komme hjem til.
Han må starte på nytt, men nå med visshet om at han har fått en ekstra sjanse.

«Overlever jeg Moskva så skal jeg aldri glemme hva livet egentlig handler om. Det handler om å leve. Kan jeg ikke leve så vil jeg forlate dette stedet. Jeg har ingenting å tape»

#MS #awareness #HSCT #stamcelletransplantasjon #hjelpmoskvafarerne #norskehelseflyktninger