Jeg har den kuleste svigermoren i verden.

Det er ikke en bloggpost jeg legger ut som ikke hun trykker «liker» på. Hun er rett og slett min mest trofaste følger. Jeg tror ikke det er mulig å ha en kulere og tøffere svigermor rett og slett, og ikke pga «likes» men hennes personlighet er lagd av gull. Det er forsåvidt hun også, det rasler tom litt når hun går.

Leila kom til Norge sammen med verdens snilleste bestefar Amir og deres fem barn på åttitallet. De var den første flykningefamilien som kom til Ytre Enebakk på flukt fra Saddamregimet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Reisen til Norge ble en farefull ferd og det var ikke slik at de satte seg på et fly i Irak og landet på Gardermoen. Nei ferden gikk med bil og til fots med et esel som bar bagasje og 5 barn på skiftordning. Strisekker ble revet opp på midten og lagt over ryggen på eselet for så å få puttet et barn oppi hver «lomme» på strisekken.

Det tok rundt tre år før de kom til Norge. Minstemann i familien ble født underveis ettersom Leila var gravid da de startet ferden.

Til fots over fjellene ble de beskutt og resten av omstendighetene kan man bare prøve å tenke seg til.

I et hvitt hus på Flateby ble de innlosjert og her startet en ny reise.
Nytt språk, ingen kjente og de hadde aldri sett en stol eller en seng før. De satt på gulvet helt til en nabogutt kom inn å satte seg på en stol.
De sov på madrass på gulvet inntil det ble klart hvilken funksjon sengen hadde.
Kan du tenke deg for et kulturkræsj 30 år tilbake i tid?

Noen av historiene fra den første tiden i Norge har jeg fått gjenfortalt. Historiene får frem både tårer, smil og latter. Karzan har en tendens til å bare fortelle de komiske historiene så mest latter om jeg skal være ærlig.
Som f.eks da Leila gikk ut på veien for å mate elgen med middagsrester eller da Karzan dro på langrennstur med klassen iført slalomski hvor alle klagde på at han ødela skisporet….

Det finnes så utrolig mange hærlige historier som vi kan le av idag og jeg har nok bare hørt en brøkdel i løpet av de syv årene jeg har hatt denne fantastiske familien i livet mitt.

Sprengte telefonkiosker og parykker under dyna for å snike seg ut er historier jeg kan ta senere etter samtykke fra involverte parter.

Jeg hadde nok aldri tenkt da jeg lå trygt i sengen min i Trøndelag at far til min yngste datter skulle komme fra Irak. Hva var oddsen for det?
Foldereid på åttitallet var ikke akkurat invadert av flyktninger og jeg husker enda godt da det sto en «mørkhudet på Foldereid stasjon». Telefonlinjene glødet og hele det lille samfunnet ble varslet. Folk tok bilene å kjørte til stasjonen for å se. Han hadde vistnok kommet med bussen og ingen visste hvor han skulle.

22 år senere satt jeg i en leilighet på Bygdøy og opprettet profil på sukker.no, og inn tikket det en melding fra «høye» mørke Karzan som ville gå tur i frogneparken. Han ble avfeid da Jeg søkte en blond bodybuilder på 1,87, men det er en helt annen historie som jeg absolutt har tenkt å fortelle senere.

Det som sjarmerer meg med mine svigerforeldre er deres evne til omstilling, aksept og gjensidig respekt. De har tatt meg imot med åpne armer slik jeg er med mine laster og mine verdier.
Hos de har jeg alltid kunnet være meg selv 110%. Ingen forventninger, ikke noe press om det ene eller det andre slik man kanskje kunne sett for seg når to ganske så ulike kulturer møtes.

Amir og Leila eller «babamir og daleile» som barnebarna kaller dem (Bestemor og bestefar på kurdisk men jeg har garantert ikke skrevet det riktig) har hivd seg på norske tradisjoner, gått i 17 mai tog med barna, feiret jul, nyttår og det som er. Barna vokste opp og ble østlenninger med en kurdisk arv. De forelsket seg i alt fra nordmenn til svensker.
At det var det som var den opprinnelige planen er jeg derimot litt usikker på.

Når det er sagt så er det vel mye av den kurdiske familievarmen som gjør at jeg er blitt så glad i disse menneskene. Den kjærligheten de øser rundt seg er det umulig å løpe fra.
De står sammen i tykt og tynt selv om de helt sikkert kan krangle så busta fyker som alle andre, men en krangel mellom de to har jeg faktisk til gode å se. Har kun hørt om en gang for lenge siden da Leila hadde fått nok å skulle dra. Hun tok veska å gikk ut.. Der ute sto hun å lurte på hvor hun skulle dra før hun snudde og gikk inn igjen.

Jeg og min svigermor har et fantastisk samarbeid. Når Karzan er kjip å ikke gidder å høre etter så sladdrer jeg til svigermor å hun ringer å kjefter på sønnen sin mens svigerfar «klapper» i bakgrunn. Fungerer helt optimalt for min del så det kan anbefales videre.

Vil du ha fart i livet, skaff deg en kurdisk svigermor!