Dagene på hytta flyr avgårde å vi koser oss. Formen min kommer seg mye raskere her. Det skyldes nok at vi er mye ute og bruker både naturen og kroppen.
Været har holdt seg eksemplarisk selv om det er litt kjørligere nå enn da vi kom opp.
Vi har vært så heldige og få besøk av Victoria og Abria her på hytta. Victoria ble jeg kjent med da hun begynte å jobbe i Sky rekruttering. Hun er også i risikogruppen og de har holdt seg inne i 5 uker så da følte vi at det var trygt å møtes. Barna var underernært på sosial kontakt så dette har vært kjempe fine dager.
Strandliv med bygging av slott og ferieøy for maurene sto på agendaen i går, samt en liten tur i skogen. Jeg og Victoria (Den største Victoria) hadde rollespill med ungene på en bro og Aremarkversjonen av bukkene bruse ble til.
Fem minutters kjøretur unna hytta ligger en flott campingplass med kano og båtutleie, is og en stor naturlekeplass. Her fikk vi boltret oss litt og tatt kveldstrimmen da ungene foreslo at vi skulle leke «Alle mine duer». Vi byttet på å være hauk og duer og fikk trimmet litt.
Pappa Karzan hadde endelig fått kjøpt bensin og olje til ATV’en til Victoria så da fikk vi også testet denne som har stått inne i annekset siden i fjor sommer. Den gikk som en kule!
Imorgen skal vi en liten tur hjem for å fikse litt ting som må bli gjort før Mai måned trår inn i kalenderen. Ett par dager hjemme og så opp til hytta igjen for mer friluft og Coronafrie dager.
Mitt liv var på god vei til å kollapse. På bildet over ser du ekte lykke. Jeg har akkurat fått beskjed om at jeg får en ny sjanse i livet. En sjanse som jeg aldri vil få igjen. Beskjeden fra Dr.Fedorenko i Moskva var krystallklar:
«Make it count».
Jeg har hele min arbeidskarriere jobbet hardt. Jeg har satt meg skyhøye mål, og alltid nådd dem. Alltid! Det har aldri vært et alternativ å mislykkes. Til det er jeg alt for stolt og selvhøytidelig. Jeg forventet mer av meg selv en noen andre rundt meg gjorde. Jeg forventet ikke 100%. Jeg forventet 200%. Alle rundt meg skulle sitte med bakoversveis og sjokkartet ansiktsutrykk når tallene kom. Alle skulle tenke: «Heidi Alice er dyktig, Heidi Alice når alltid sine mål, Heidi Alice er et rivjern av ei dame, Heidi Alice klarer vi oss ikke uten!».
Jeg forsto det ikke engang når sjefen min sa: «Ser du ikke at folka dine ikke klarer å holde følge? De henger etter deg som et slips»
Nei det så jeg ikke. Klarte de ikke å holde følge så hadde de ingenting på min vakt å gjøre.
Slik levde jeg livet frem til 2014. I April 2014 bestemte jeg meg for at jeg hadde enda mer å gi. Jeg skulle starte eget selskap å rykke opp fra 200% innsats til 300%. Jeg kunne klare det, og jeg elsket tanken! At det var 3 dager siden jeg satt med et spedbarn i armene og var nybakt mor for tredje gang hadde ingenting å si. Timingen var perfekt!
Karriere og grúnderliv.
Eget selskap ble det. Futt og fart ble det også. Eskalering fra 200% innsats til 300% gikk på et blunk. At jeg tidligere hadde knekt sammen på en matbutikk på Skøyen foran en kollega som ba meg roe ned hadde ingen betydning. Hun møtte meg på en dårlig dag.
Fra 2014 og ut året 2018 gikk det slag i slag. 2019 begynte ting å skrante, men jeg forsto aldri alvoret. Kroppen ga beskjed gang på gang. Jeg overså signalene både bevisst og ubevist. Jeg hadde ikke tid til å lytte, jeg hadde ett firma som skulle opp, opp, opp. Koste hva det koste ville.
Å koste, det gjorde det. Prisen jeg skulle betale viste seg å bli svært høy.
MS.
MS er en sykdom som man ikke vet opphavet til. Du kan ha sykdommen latent i kroppen og trigge den igang på et tidspunkt i livet, eller du kan rett og slett bare få sykdommen utav det blå, slik det var for meg. Arv, miljø og livsstil kan være triggerpunkter.
I min familie er det ingen som har eller har hatt MS så jeg utelukker arv. Livsstil og miljø derimot.
Den erfaringen og de tankene jeg sitter med idag hadde jeg 100% sikkert ikke hatt om jeg ikke hadde blitt syk. Aldri i livet. Jeg våknet hver dag og tok livet som en selvfølge. Det kommer du også til å gjøre så lenge kroppen holder tritt og er frisk. Eneste problemet med det er at man aldri kan vite hva morgendagen bringer. Du vet ikke om du er en av de heldige som får leve uforstyrret av sykdom. Du vet ingenting.
Jeg vet jeg ikke kan endre deg, men aldri si jeg ikke forsøkte.
Jeg vet at selv om du leser dette så vil du fortsette din stressende hverdag. Du vil fortsette å rekke frister, nå budsjetter og forvalte mer enn din kapasitet tilsier at du skal klare. Du vil fortsette å ta livet som en selvfølge. Jeg får ikke gjort noe med det, men jeg vil du skal vite at ditt liv former du selv. Løpet er ikke lagt for deg. Fremtiden din er ikke skrevet i stein. Du kan endre kurs, akkurat når du måtte ønske det. Du kan skape din egen skjebne, men gjør det før det er for sent.
En ny sjanse.
Jeg fikk en ny sjanse i Moskva. Dr. Fedorenko og hans team gjennomførte min stamcelletransplantasjon. Den skulle bety et liv uten MS. Den skulle gjøre meg 100% frisk fra sykdommen og stoppe all videre utvikling.
Komplikasjoner under behandlingen som Sepsis, dobbelsidig lungebetennelse og influensa på en og samme tid mens immunforsvaret var på nullpunktet pga cellegift gjorde at jeg så døden i hvitøye. Ti dager på intensiven i full isolasjon. Jeg kan love deg at jobb er det siste du tenker på i en slik situasjon. Alt koker ned til en eneste ting: «Kampen for livet».
Frisk som en fisk, firma i full oppblomstring, midt i livet, småbarnsmor. Bæm! I løpet av en natt var alt snudd på hodet.
Jeg er frisk.
Jeg er nå frisk fra MS. Beskjeden er gitt fra mannen på bildet med følgende tittel: Dr. Denis Fedorenko. The Leading Hematologist of Russia, Doctor of Medical Sciences, Professor of the Department of Hematology and Cellular Therapy.
Jeg forblir frisk dersom jeg velger et liv som et normalt menneske er ment til å leve. Et liv som ikke innebærer 300% kapasitet 24/7. Et liv som innebærer mer enn jobb.
Jeg hadde ikke klart det uten hjelp og støtte fra hundrevis av mennesker. Takk! Jeg skylder dere livet.
Dette blir ikke den siste historien av en slik art. Det kommer mange etter meg som vil gå i samme fella.
Jobber du for mye og innerst inne vet du er i faresonen? Sørg for at det var verdt det.
Følg Powerlady på instagram HER
Følg bloggen Powerlady: HER
Følg på Facebook ved å søke: Powerladynorge
Har du MS, er pårørende til noen med MS eller rett og slett bare nysgjerrig. Velkommen til Facebookgruppen: «Livet med og uten MS».
Over 30 grader i solveggen og god stemning på hytta i Aremark.
Jeg hadde som mål å komme meg opp i Jacuzzien på denne hytteturen å det skjedde allerede andre dag. Med over 30 grader i solveggen så var det bare å bumse uti. Var en frøken som ble svært glad for å se mamman sin «være med» på litt action igjen. Siden August 2019 har jeg vært tilskuer til det meste. Alltid med en kommentar som «Nei mamma kan ikke for hun blir så svimmel», «Nei mamma kan ikke for hun har vondt i foten», «Nei mamma er sliten», «Mamma er syk».
Huff så lei jeg er av å si disse setningene og se skuffelsen i ansiktet til en ivrig femåring.
Alt har måttet skje i slow motion.
Nå vil og skal jeg tilbake. Jeg har fått de beste forutsetningene jeg kan få så da er det opp til meg å gripe muligheten. Trening, sunn mat og et aktivt liv skal få meg tilbake. Jeg er ferdig med sofakroken.
Karzan brukte kvelden igår på å rense og klore jacuzzien slik at jentene hans skulle få ha spadag idag. Han jobber fra hytta og det ser da ut som han har fine arbeidsdager. Han jobber som salgsjef i 1881 Digitale medier. Nå som han har jobbet fra hjemmekontor har jeg fått en større innsikt i hans lederstil og tilnærming til både kollegaer og personal. Han er en leder som er «på ballen». Han sitter kontonuerlig i telefonen å snakker med teamet sitt, coachen sin samt møter med den øvrige ledelsen.
De når budsjetter og leverer gode tall midt i tidenes største lock down i næringslivet. Jeg er imponert.
Det å se hvor mye han engasjerer seg og bryr seg om jobben og kollegaene sine rører meg.
Jeg har også fått merke at staheten og tryggheten på hva han selv er istand til å prestere er like gjeldende på jobb som den er i privatlivet.
Karzan er direkte, konkret og etterlater ingrn grobunn for missforståelser når han kommuniserer. Det er lett å forstå hva han vil og hvilke forventninger han har.
Mens pappa Karzan har jobbet har jeg og Victoria fått plantet litt blomster og gjort «jenteting» sammen. Godt for mammahjerte.
Grilling på bålpannen ble det også idag. Pinnebrød er Victoria’s favoritt så det måtte vi jo lage.
Dagen ble avsluttet med at mamma måtte trimmes så da ble det spasertur til Holevannet og badestranda som ligger 7 minutters gange fra hytta.
Målet med turen var å finne rumpetroll for det mente pappa at han hadde sett andre som hadde gjort akkurat på denne tiden. Rumpetrollene fant vi ikke men vi fikk et gjensyn med den fantastiske naturen vi er heldig å ha i umiddelbar nærhet.
Vel hjemme på hytta igjen ble det jordbær og klesvask. Vi har vaskemaskin men ikke tørketrommel her så tørking skjer på gamlemåten. Klærne lukter fantastisk friskt når de legges i skapet etter lufttørking på den gode gamle klesnoren🤗
De som fulgte meg i Moskva vet hvor mye jeg gruvde meg til å barbere hodet.
(Live film av begivenheten finnes under fanen «Bilder» i Facebookgruppen «Livet med og uten MS».)
Når det først var overstått så føltes det egentlig greit selv om jeg gjerne skulle beholdt det.
Jeg ble aldri skallet slik som majoriteten. Normaltsett mister du håret av cellegift, blir skalla og deretter kommer nytt hår.
Mitt gamle hår (dvs piggene etter barbering) forsvant ikke før nytt hår allerede hadde begynt å vokse. Dvs det i overlappet så jeg ble aldri snau på hodet. Nå er alt det gamle håret borte og nytt hår på vei ut.
Jeg har hørt historiene om krøllene som ofte kommer med nytt hår etter en slik behandling. Det gjenstår å se om det kommer krøller men det jeg allerede vet er at håret som vokser ut er platinablondt! Nesten usynlig😅 Ja såååå lyst er det.
Da jeg var liten hadde jeg kritthvit hår med samme krøller som sauen Shawn.
Må si jeg er spent på om det er barndommen som kommer i retur😅
Hår blir det ihvertfall!
Mamma kan du dra av deg parykken?
På bildet over er det naturligvis parykk. Har ikke klart å være ute med Albert Aaberg sveisen min enda. Var nære på at ikke det skjedde ufrivillig for to dager siden da jeg og Victoria var ute og gikk tur og møtte naboen.
Vi ble stående å prate en stund på trygg avstand. Victoria drar i jakka å vil si noe til meg. Jeg bøyer meg ned å hun «hvisker»: «Mamma kan du dra av deg parykken så vi får se deg skallet?»
Barn er hærlige🥳
Håper dagen din har vært fin. Jeg har som vanlig lakenskrekk men har kommet meg under dyna om ikke annet. Vi kjørte opp på hytta i dag og det var ubeskrivelig godt å komme seg ut i frisk luft og bort fra husveggen hjemnme for en stund.
Planen er å være her i ett par uker, så får vi se hvor lenge vi har ro i kroppen.
På torsdag utvider vi horisonten å får besøk av min gamle kollega Victoria og hennes datter som er like gammel som vår Victoria. (Ja blir to Victoria på hytta).
De har kun vært hjemme etter corona så det føles trygt og vi gleder oss stort på å være litt dosial igjen. Ikke mist for barna så blir det nok julaften og nyttårsaften på samme dag.
Nå skal jeg gjøre et forsøk på en date med Jon Blund å se om kroppen er samarbeidsvillig🤗
Imorgen oppheves hytteforbudet og da stikker vi rett og slett på hytta i Aremark.
Det er en times kjøretur hjemmeifra, ca 15 min unna Halden.
Jeg har ikke vært på hytta siden Oktober pga sykdom. Har ikke orket å dra noe sted så Karzan har måttet ta turene ned dit alene, men nå er jeg klar! Endelig føler jeg at kroppen orker kjøreturen og det føles trygt og innlosjere oss der akkurat nå.
På tirsdag starter skoler og barnehage for de minste her i Oppegård. Vi har derimot ikke oppstart enda pga min situasjon og smittefare.
Det betyr at vi får enda lengre kvalitetstid sammen. Ved å innlosjere oss på hytta en uke eller to så slipper vi også unna litt fristelser for Victoria som naturligvis vil leke med nabobarna. Ettersom alle de nærmeste starter opp på tirsdag og vi skal vente så bør vel målet være å holde oss litt for oss selv en liten periode for å ikke utsette oss (meg) for mer risiko enn nødvendig.
Karzan jobber fra hjemmekontor så han skal innlosjere seg i Annekset med kontor.
Elsker natta!
Victoria elsker å kjøre på natta (Ikke at vi har gjort det så ofte) så hun har insistert på at vi skal dra imorgen natt. Det blir nok ikke det, men vi kjører opp når Karzan er ferdig med jobb i firetiden så da har jeg og Vicky hele dagen imorgen på å pakke, å det trenger vi.
Victoria er nok veldig lik sine foreldre ang å elske natten. Jeg er natteravn selv å det er virkelig på kveld og nattestid at jeg får gjort unna ting. Da er det stille i huset og roen er så utrolig deilig etter en aktiv dag. Da får jeg tid til å puste og la hjernen koble av eller på, alt ettersom.
Denne gangen blir det Jacuzzien💪
Jeg ble syk ett par måneder etter vi kjøpte hytta så det var meget dårlig timing på mange måter. Jacuzzien har jeg knapt fått brukt men Dr. Fedorenko spurte spesifikt om jeg hadde tilgang på Jacuzzi og dersom jeg hadde, ba han meg om å hoppe opp i den og nyte livet.
Han mente kanskje ikke ute i høstværet men det er meldt 18 varmegrader i Aremark til uka så da burde det være en mulighet.
Hadde bare bilder fra i vinter fra hytta. Nå er det ordentlig vårstemning og i følge værmeldingen får vi en forsmak på sommeren til uka.
Jeg elsker å sole meg, men etter stamcellebehandlingen er jeg anbefalt å holde meg unna sterk sol så det blir parasoll og høy solfaktor. Kjenner at å gå en sommer i møte uten soling er sånn passe kjipt men jeg får late som jeg ikke er glad i det og istede aktivisere meg med en hobby. Strikking kanskje? Ble så inspirert av Mariusgenserne som kom i posten fra Tante Tone😊 Tar imot tips til enkle strikkeprosjekter😁
Funn av livstruende nivåer med rotte og musegift i rovdyr.
Katter over hele Norge forgiftet.
Rottegift i tre av fire rovdyr.
Smågnagersessongen er igang. Mange setter nå ut mus og rottegift for å holde skadedyrene unna. Det er forståelig at man ønsker å beskytte seg da disse kan bære på sykdommer som smitter over på mennesker. I tillegg er de et utrivelig selskap å få på besøk MEN…
Det benyttes idag gift som er dødelig for ikke bare mus og rotter. Giften man misstenker at forårsaker dødsfallene heter alfakloralose og selges direkte til forbrukere under ulike produktnavn.
Musegift med alfakloralose er en relativt ny musegift i Norge. Dette giftstoffet tar livet av dyr som får stoffet i seg. Det kommer nå meldinger fra hele landet inn til dyrebeskyttelsen om kjæledyr som har fått i seg gift og dødd som følge av dette.
Dødstallene har eksplodert!
Dyr som er berørt gjelder i stor grad katter men også hunder. Rovdyr og rovfugl utsettes også for fare. Mørketallene antas å være store.
Katter er spesielt utsatt da de får i seg giftstoffet ved å spise forgiftede mus. Dyr spiser av giftdispensere som folk setter ut og blir alvorlig syke. Senest idag kunne vi lese om 2 katter i vårt eget nærmiljø.
Vi har selv en katt som fanger mus og vi vil nødig finne katten vår forgiftet.
Felleskjøpet reklamerer og anbefaler giftstoffet til forbruker samtidig som de arrangerer kjæledyrdag!
Felleskjøpet selger musegift med alfakloralose og reklamerer for dette på sine hjemmesider med følgende tekst:
«La katten bruke hagen din som jaktterreng.
Alfakloralose fungerer som et sovemiddel, der musen sovner inn. Svært effektivt ved lavere temperaturer, samt at musen blir liggende nær åtet. Finnes i både pasta og granulat, og det er lov for privatpersoner å etterfylle i åtestasjoner. Mindre effektivt i temperatur over 15 °C da musen kan våkne opp igjen.»
Lovens lange arm og produkter til privat bruk:
Kun produkter til bekjempelse av mus er god- kjent til privat bruk (produkter til rottebe- kjempelse er kun for profesjonelle brukere).
Produktene skal kun brukes innendørs. Det er ikke tillatt for private brukere å bruke muse- midler utendørs.
Produktene er kun tillatt brukt i åtestasjoner. For førstegenerasjonsstoffer tillates etterfyl- ling av åtestasjoner, mens det for andre- generasjonsstoffer bare er tillatt med for- håndsfylte åtestasjoner.
Kvelden starter idyllisk i sofaen på fredagskvelden. Jeg ligger på min faste plass i hjørnet på sofaen. Karzan sitter på sin plass ved siden av.
Jeg er opptatt med å trykke på telefonen, men registrerer at han går på kjøkkenet for så å komme tilbake.
Jeg trykker litt til før jeg snur meg.
Midt i mellom oss er det kommet en bolle.
Jeg kjenner en lykkefølelse og setter meg opp, klar for å angripe det som befinner deg oppi bollen.
Mens jeg griper etter bollen spør jeg «Hva spiser vi?»
En kjapp replikk kommer i retur, «Jeg vet ikke hva du spiser».
Eh…
Jeg titter opp på han å sier: «Jeg tror du har lagt på deg litt».
Etterfulgt av disse ordene kommer en demonstrasjon av hvordan man ser litt tykkere ut pga underhake når man ser noen fra siden.
Coronatiden har definitivt gitt oss mer kos på kveldene. Sjokolade går ned på høykant å når skapet er tomt for søtsaker tar vi frem en tacolefse og dytter på skinke, ost og alt godt vi finner og kjører den inn i ovnen og ned i magen. Når Victoria sto opp i mårrest ser hun på stuebordet og sier: «Hvem har kost seg med kjeks?»
Her må det tiltak til.
Selv ser jeg ut som jeg har vært sulteforet i 40 dager å det er jo faktisk en sannhet med modifikasjoner. Jeg var ikke så glad i maten i Moskva og magen tålte dårlig grøt til frokost. Så da ble det ned 13kg på 40 dager i tillegg til litt andre omstendigheter som gjorde susen for vektnedgang. 54 kg står vekta på idag og da har jeg klart å legge på meg 2 kg i løpet av en måned hjemme.
Coronatiden er ikke en trussel på vekta for meg akkurat nå men det kommer en tid etter Corona hvor man skal se folk i øya å da er det hyggelig om man faktisk SER øya.
Dessuten er det dårlig gjort å leve usunt foran de andre som ikke har «tærelager» om man tar kun vekt med i betraktningen.
Vi snek oss ut en tur idag også.
Her hvor vi bor i Øvreskogen i Oppegård er det skog på alle kanter, det til tross for at vi bor i et byggefelt.
Idag gikk ferden til lysløypa som ligger en 3 minutters spasertur fra stuedøra.
idag var det kongledyr som sto på agendaen.
Kongledyr har jeg laget masse av selv da jeg var liten. Det er gøy å lære bort gamle triks til Victoria. Selv vokste jeg opp på en gård med både skog og kyr. Tenkte det nok ikke den gangen men nå ser jeg idyllen i å ha tilgang på natur. Skog den ene veien og 20 minutters kjøretur til Oslo den andre veien.
Fordelen med å bo bokstavelig talt i skogen er at du får besøk av alle slags dyr. For ett par uker siden hadde nabomaurene slektstreff på stuegulvet. Festen endte brått da vi sprayet både hus og hage.
Hver kveld lusker det rådyr rundt husveggen. Nydelige dyr men de er alt for glad i eple og pæretreet utenfor, så der kommer det nok aldri en frukt som rekker å bli moden før treet har vokst over hodet på rådyrene.
I skogen fant vi naturligvis flere maurtuer og Victoria var overbevist om at hun så drinningen som tom hadde krone på hodet.
Idag kom det pakke i posten fra Tante Tone i Trondheim.
Vi er ville av begeistring! Tante Tone har strikket Marius gensere til oss🤩 Da blir det tur i dag.
Hva gjorde man før internett kom å man ønsket å samle inn penger til en god sak?
Jo man gikk på døra til folk og ba om penger. I generasjoner har vi ringt på dører og bedt om penger. Hva når innsamlingssummen skal gå til deg selv og ikke til fotballaget?
Da skjer det brått noe. Det blir personlig, ubehagelig nært og man føler seg sårbar.
All eyes on you!
Jeg bruker eksemplet med innsamling ifbm en stamcelletransplantasjon som koster ca 500 000Nok i denne teksten men tipsene er relevant for alle personlige innsamlinger.
Skal jeg starte en innsamling?
Skal du virkelig gå inn for å samle inn en halv million til en transplantasjon så må du mentalt forberede deg på å få oppmerksomhet. Det er uunngåelig da det er nettopp du som er produktet. Jo mer oppmerksomhet rundt din innsamling og deg som person, jo flere vil bidra. Syns du det er flaut eller for personlig? Ja det er prisen du betaler. Sett den prisen opp mot prisen du betaler for å ikke få hjelp med sykdommen. Hva veier tyngst?
Du har kanskje lagt merke til at det ofte er noen andre enn «hovedpersonen» selv som starter innsamlingen? Spør en venn, søster, bror, mor, far, klubblaget, arbeidsgiver eller kusine. Tørr å be om hjelp så slipper du ubehaget med å stå alene å fronte deg selv. Alternativt om du ikke har noen å spørre, gi blaffen å klin til! Du vil bli overrasket over tilbakemeldingene.
Plattformer du kan benytte for din innsamling:
* Facebook: På Facebook kan du opprette en innsamling både for en veldedig organisasjon og for personlig formål. Les mer på link HER.
Facebook tar ingen honorar av innsamlet beløp. (Vil sikkert komme endringer så sjekk opp før du setter igang).
* Spleis: Denne plattformen er eid av Sparebank1. Sparebank1 tar 6,5% i honorar av innsamlet beløp dersom det overstiger 5000Nok. Opprett en ny spleis HER.
* Gofoundme: Internasjonal plattform hvor du bør ha teksten din på engelsk. Gofoundme tar 5% i honorar av innsamlet beløp pluss 2,4% + 2kr pr donasjon.
Opprett en ny Gofoundme HER.
Steg 1: Din målgruppe.
Bestem deg for hvem som er din målgruppen av bidragsytere. Ønsker du å kun søke støtte fra privatpersoner eller skal også bedrifter ha mulighet til å bidra?
Dersom du ønsker å åpne for bedrifter så trenger du et org.nr. Du eller en venn kan enkelt opprette et enkeltmannsforetak via Altinn som du kan stenge ned når innsamlingen er over.
Bedrifter bidrar ofte med større summer så det kan være verdt en tanke. Typisk bedrifter som kanskje ønsker å støtte deg kan være arbeidsgiver (Eksisterende eller en gammel), kunder du har jobbet med eller jobber med, bedriften som din bror, søster, samboer, mor eller far jobber i, eller bedrifter som blir tipset om din innsamling og som driver virksomhet som berører temaet ditt.
Steg 2. Kommunikasjon.
Jeg ser desverre en del som oppretter tekst i sin innsamlingsaksjon som er svært lite informativ. Bruk tid på teksten og skriv med hjertet. Dette gjør du mest sannsynlig bare en gang i livet.
En tekst på 5 linjer for MS og stamcellebehandling er for kort. Teksten skal gi mottaker informasjon som gjør at han/hun forstår situasjonen og ønsker å bidra. Familie og venner kjenner kanskje situasjonen din og da er 5 linjer nok. For andre kreves det mer. Er du ikke flink til å skrive eller du sliter med å finne ordene, be en venn om hjelp. Enten det er du selv som oppretter aksjonen eller en venn så er det du som kjenner sykdomsforløpet best så her bør du engasjere deg.
Tips til hva en tekst i en innsamlingsaksjon kan inneholde:
1. Presentasjon av den innsamlingen gjelder og innsamler.
2. Hva pengene skal gå til?
3. Hvorfor skal noen støtte aksjonen?.
4. Sykdomsforløpet (I korte trekk).
5. Status på helsen idag. Livet før behandlingen.
6. Hvordan vil livet se ut etter behandlingen? 7. Hvor stor verdi vil det ha for pasienten og de pårørende å få økonomisk hjelp?
8. Hva koster behandlingen?
9. Hvorfor trenger dere å opprette en innsamlingsaksjon. (Info om at MS pasienter ikke får dekket behandlingen)?
10. Hva er du redd vil skje dersom du ikke får behandlingen?
Viktig å tenke på:
*Ikke tenk at info over er en selvfølge. Det er begrenset hvor mange som har satt seg inn i MS og behandling med mindre de har sykdommen selv, eller er pårørende til noen med sykdommen. Selv om du vet så vet mest sannsynlig ikke alle mottakerene som ser innsamlingen.
*Det viktigste i teksten skal alltid stå øverst. Skaper du null interesse så stopper leseren opp og donerer istede til neste som dukker opp.
*Overskriften på innsamlingen skal du tenke svært godt igjennom. Den har stor betydning. Du skal fange oppmerksomheten til leseren umiddelbart, og gi folk lyst til å lese mer om innsamlingen din.
*Ikke bruk mange plattformer. Det er mer enn nok jobb med en og det skaper trygghet til mottaker.
Unntaket: Har du et internasjonalt nettverk bruk Gofoundme til disse og Facebook eller Spleis til innsamling i Norge. Dersom du ikke har et internasjonalt nettvert, dropp å bruk tid på Gofoundme.
*Se på innsamlingen som et produkt du skal selge. Ser ikke mottaker verdi i «produktet» så kommer det heller ikke noe bidrag. Verdi i denne type innsamling kommer fra empati, tillit og ønske om å hjelpe fordi du har rørt et annet menneske emosjonelt. Treffer du ingen følelser hos mottaker så kan du ikke forvente støtte. Har du ingen tid å miste pga at føttene svikter og livet i rullestol nærmer seg, ja så skriv det!
*Lær av de beste: Gå inn på spleis og søk opp andre som har laget innsamling for samme formål å se hva de har skrevet. Stjel litt ideer fra de som har en tekst som fanget din oppmerksomhet.
Steg 3. Spre budskapet. Dette er definitivt den mest slitsomme delen av prosessen men også den mest spennende.
Hvordan skal du nå ut til mange nok mennesker? Hvor mange må du nå ut til for å nå målet på en halv million? Hvor skal du spre budskapet?
Svaret på hvor mange du må nå ut til er helt avhengig av ditt eget nettverk og nærmiljø. Noen poster innsamlingsaksjonen en dag og etter kun noen dager står en halv million på konto.
Økonomi og bidragsvillighet fra din familie og omgangskrets er avgjørende. Det er som regel her de største beløpene kommer inn. De som når målet på en så stor sum har ofte en eller flere større givere i nær omgangskrets så ikke mist motet om du ser at andre har kommet lengre enn deg. Fokuser på din egen innsamling. Forvent den største boosten helt i starten samt en liten boost for hver gang du får drahjelp med delinger.
Tidsestimat: Spleis anbefaler kort varighet (30 dager) på en innsamling å mener det gir størst gevinst. Jeg er ikke enig i dette da min egen erfaring er rakt motsatt. Den type innsamlinger som vi driver med her kan ikke sammenlignes med å samle inn 30 000Nok til nye fotballdrakter til et klubblag. Har du god tid så la innsamlingen ligge ute så lenge du kan. Har du selv noengang sett en innsamling å tenkt: «Nei han gidder jeg ikke støtte for innsamlingen varer helt til påske?».
Det er teksten, nettverket og kreativiteten din som avgjør, ikke tidsestimatet. For banken er det naturligvis en fordel jo raskere det går.
Utgangspunkt: Vi har ingen rik onkel.
La oss ta utgangspunkt i at du ikke har en stor familie eller en rik onkel som setter inn 250 000Nok eller mer i en smell. Da er alternativet å «vokse organisk», deal by deal. Du må jobbe for hvert eneste bidrag.
1. Post på Facebook.
Start med å legge ut innsamlingen på din egen Facebookside. Facebook er et yndet sted for innsamlinger. Dersom du har en venn som har opprettet innsamlingen så poster naturligvis denne personen også innsamlingen på sin side. Har du andre sosiale plattformer du benytter så legg ut link der det finnes folk.
Du vil nå oppleve at det begynner å komme inn noen bidrag fra kjente og nære. Du blir positiv og glad. Så kommer en dump når de som er mest engasjert og glad i deg har gitt sitt bidrag. Innsamlingen dabber av for så å stoppe opp. Dette er helt normalt og du må nå begynne å jobbe for bidragene.
2. Del min innsamling: Be venner og familie om å dele linken med innsamlingen din på sin egen Facebookside. Igjennomsnitt har hver Facebookbruker 250 kontakter de er linket opp mot. Når 1 av dine kontakter deler din link så betyr det i realiteten at minst 250 nye potensielle givere har fått tilgang til innsamlingen din. Regn med bidrag fra 3-5 stk på hver deling med en snittsum på 150kr. Da skjønner man at det må litt deling til for å nå målet om en halv million. Dette er hovedgrunnen til hvorfor du må tåle oppmerksomhet i en slik prosess. Du kan ikke forvente at andre gjør hele denne jobben for deg. Det er DU som gjør inntrykk på folk, ikke «tanten» din som laget innsamlingen. PS: det har størst effekt dersom den som deler link til innsamlingen din skriver en egen tekst og legger ved, istedenfor å bare dele linken.
3. SMS torpedoen: Når du legger ut en status og generelt ber om deling av lenke så vil noen gjøre dette. Svært mange gjør det ikke. Send en SMS til de du kjenner godt, og en melding via messenger til de du ikke kjenner så godt. Spør om de kan dele lenken din på sin Facebookside og oppfordre til videre deling. Du vil oppleve at langt flere gjør nettopp det.
4. Ny versjon, gjør det igjen med video. Stå i det og gjenta overnevnte punkter men varier! Denne gangen spiller du inn en filmsnutt og poster med linken. Det å se deg, høre deg og få møte deg via video er svært effektivt. Vi som mottaker ser på deg med nye øyne og føler vi kjenner deg litt. Bruk videoen til å presentere deg selv, fortell historien din med egne ord og få frem viktigheten av hjelpen du trenger. Video er undervirdert i denne sammenhengen og jeg er overrasket over at ikke flere benytter dette verktøyet.
5. Ny versjon. Gjør det igjen med lydfil.
Ulike varianter av poster skaper ulikt engasjement fra ulike mennesker. Om din første post ikke traff mer enn 30% så kanskje videoen traff 10% fler? Lydfilen traff kanskje ytterligere 5%.
6. Ny versjon. Gjør det igjen med bilder. Osv.. her er det kun mangel på kreativitet som kan stoppe deg. Så lenge du varierer tekst, bilder og format så kan du poste svært mange ganger før vi rundt oppfatter det som masete. Mest sannsynlig vil flere gi flere enn ett bidrag.
Click & Pay!
Uansett hva du poster eller gjør med mål om å skape inntektsbringende aktivitet på nett så alltid husk at veien fra klikk til betaling skal være så kort som mulig. Må man lete etter link etc for å støtte saken din så mister du mange impulsive bidragsytere på veien. Det er en like grov feil som å søke på en jobb og legge ved feil kontaktinfo. Dobbelsjekk og test egne lenker slik at alt fungerer som det skal.
Like viktig er også å respektere et nei.
Hjelper du andre så hjelper andre deg. Gi og ta. Ikke la det gå bare en vei.
Andre aktiviteter du kan gjennomføre:
Dugnad: Det norske folk er verdensmestere i dugnad. Vi har sett mange eksempler på dugnader som er gjennomført på vegne av MS pasienter. Du har kanskje lest om eller sett dokumentaren om Stian Freddy Thoresen på Tv2. Stian sin innsamlingsaksjon bar virkelig preg av god dugnadsånd. Ler mer om innsamlingen til Stian HER.
Dugnadsiden.no: Denne bedriften har spesialisert seg på nettopp dugnad. Det er bl.a her Russen henter penger til både russebuss og festligheter. Idrettslag og foreninger er gode kunder av Dugnadsiden. Her er prinsippet enkelt. Du bestiller x antall varer til en lav pris og selger disse videre til en høyere pris og sitter igjen med mellomlegget
Varer: Toalettpapir, tørkerull, tennbriketter, sokker & julekort. Typiske varer som de fleste kjøper. Ved å gå inn på hjemmesiden vil du finne en flott kalkulator som beregner hvor mye du kan tjene på x antall solgte produkter. Betalingsfrist på varene du bestiller hos Dugnadsiden er på 2 uker etter varene blir levert, men ønsker du å få en god deal så ta kontakt med Daglig leder Kristian Lian og hils fra Heidi Alice. Kristian når du på email: [email protected]
Besøk dugnadsiden HER
Dør til dør aksjon: Pling på døren i eget nærområde og fortell om situasjonen og spør pent om de ønsker å støtte deg, din søster eller den det måtte gjelde. Ta med en utskrift av innsamlingsaksjonen eller skriv en tekst som du kan legge igjen. Bruk Vips for betaling.
Alternativt: Selg roser til 150kr stykket. Verdien er støtten man gir til en god sak, rosen er symbolsk.
Salg av spekeskinke, maleri osv har jeg sett i kreative innsamlingsaksjoner.
Ett flott eksempel: Jimmy har kunstutstilling til inntekt for sin søster Verena Garcia og hennes reise til Moskva. Se post under samt link til Verenas innsamling HER.
Lokalavisen: Lokalavisene er erfaringsvis glad i å skrive historier om lokale helter som reiser utenlands for behandling. Send en mail og spør om din lokalavis vil skrive historien din. Dersom du når frem så få med link til innsamlingen din i den digitale nettversjonen. Click & pay.
Garasjesalg/loppemarked: Arranger garasjesalg/lopoemarked om du har mye salgbart liggende rundt omkring som ikke er i bruk og kan selges. Lag arrangement på Facebook og inviter folk til å donere gaver.
Bloggere/Influencere: Be om hjelp til en post eller et innlegg fra bloggere/influencere. De har ofte mange hundre/tusen lesere hver eneste dag. Se topp 100 over norske bloggere HER og send en melding.
Andre med stort publikum: Kjenner du noen kjente profiler (Kjendiser) som kan hjelpe til med en post, et innlegg eller noen ord i sosiale medier? Dersom nei, spør en kjendis du liker.
Finn.no: Bruk Norges største markedsplass. Selg unna ting du ikke trenger.
Podcast: Kjenner du noen med en podcast som kan ta dere med på lufta en dag, eller som kan nevne innsamlingen? Selv fikk jeg 2 minutter i podcasten til lokalavisen.
Kakelotteri: Bak noen kaker og spør den lokale matbutikken om du/dere kan få stå utenfor med et bord å selge lodd en lørdag.
Husk: om noen oppretter en innsamling for deg. Bidra det du klarer. Dette er en tøff jobb og det er du som er hovedpersonen. Det er du som har størst påvirkningskraft.
Hvordan gikk min egen innsamling?
Jeg kom åpenbart i mål med min halve million. 129 000Nok kom inn via Spleis fra 310 givere. Link til min Spleis finner du HER (Ikke aktiv).
Ønsker deg masse lykke til med din innsamling og jeg håper du fikk noen tips i dette innlegget.
