Hvert år kommer det samme dilemmaet.
Hvordan forholder vi oss til oppskyting av fyrverkeri?
Jeg syns dette har blitt vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til. Da vi var små var det aldri et spørsmål om hvorvidt det skulle være fyrverkeri eller ei. Fyrverkeri ble det okke som og det smalt. Høyt!
Det vanskeligste med dette for meg koker ned til to enkle spørsmål:
1. Bør fyrverkeri forbys pga dyr samt mennesker med traumatiske forbindelser til smell og pang.
2. Er det en «menneskerett» at barn og voksne skal få lov å feire det nye året med brask og bram samt få lov å se fyrverkeri som spraker over himmelen i all verdens farger?
Jeg innrømmer at jeg ikke er spesielt opptatt av fyrverkeri personlig men innrømmer også at å se stjerneskuddene som farger himmelen i all verdens farger er en vakker skue.
Må jeg ha det? Må barnet mitt på 6 år ha det?
Nei jeg tror vi overlever helt fint uten, men så er det dette med tradisjoner da. Skal vi slutte med fyrverkeri? Det føles også litt trist.
Burde myndighetene regulert dette slik at vi slipper å forholde oss til nabokonas meninger om at fyrverkeri er satans verk? Slippe å forholde oss til naboen som har brukt tusenvis av kroner på de feteste rakettene som får vinduene til å blafre?
Jeg må ha vært 4-5 år den dagen da jeg, min storesøster Tone og mamma satt hjemme på stua på gården vår på Heimsnes i Foldereid.
Plutselig begynte glassene i skapet på stua og riste. Det klirret i glass og grunnen skalv.
Hva skjer? Er det et jordskjelv?
Et svakt jordskjelv hadde gjort mindre skade. Vi satt i en bolig bygget på en grunn med minst 30 meter rakt ned med leire. Det visste vi lite om. Gården hadde stått der i tidligere generasjoner og den var hjemmet vårt.
Pappa hadde våknet tidlig denne morgenen av et bulder. Det var mørkt enda så da han gikk ut på gårdsplassen for å se hva det var så så han ingenting å tenkte det måtte ha vært elg som knakk kvister i skogen ved huset.
Da han derimot gikk ut til fjøsstellet kl 06.00 på morningen så han at det var et stort hull i jordet like ovenfor huset vårt. Det hadde vært et ras.
Da grunnborerne kom og borret gikk de 28 meter ned i kun leire og stoppet der. Beskjeden var klar. Kom dere ut, flytt idag! Her er det ikke trygt å bo.
Vi var heldige som fikk et forvarsel å kom oss unna i tide.
Det kunne gått fryktelig galt den gangen på åttitallet på den lille gården på Heimsnes i Foldereid.
Flashback fra dramatikk, ukjente folk på gården, redsel og kaos kommer tilbake når jeg ikveld har sittet og sett på utviklingen av raset i Gjerdrum.
Noen har i natt den verste natten i sitt liv. Ti mennesker er savnet onsdag kveld.
Våre tanker går til alle berørte❤️
Bildene er hentet fra mammas album og er utklipp fra Namdalsavisen og Ytringen.
Fast rutine dagen før nyttårsaften her i huset er å sende en SMS til tante Shilan hvor vi spør om akkurat det samme spørsmålet: «Hvordan var den oppskriften på stuffingen din igjen?»
I år deler vi den med alle. En råere stuffing finner du ikke. Ikke la deg lure av den enkle oppskriften. Denne er rett og slett stunning!
Ingredienser:
🌲 2-3 stk loff ( kuttes opp i små terninger)
🌲 2 pakker bacon ( kuttes opp i terninger)
🌲 En pakke sopp ( kuttes opp i terninger)
🌲 1 bunt fersk persille (Hakkes opp)
🌲 Kok opp 1 liter kyllingbuljong.
🌲 Salt og pepper. (Smak til)
Fremgangsmåte:
Stek bacon og sopp sammen.
Bland fersk persille sammen med loffterningene. Bruk kun innmaten av loffen -ikke skalkene.
Bland bacon og sopp med loff og persilleblandingen. Rør godt rundt.
Til slutt heller du over kyllingbuljongen litt etter litt. Ikke for mye og ikke for lite. Blandingen skal være klebrig. Ikke bruk all buljongen om du ser at blandingen blir for våt, eventuelt spe på mer buljong om den er for tørr. Mengden er avhengig av hvor mye loff du benytter.
Rør godt rundt før du stapper den i dåsa på kalkunen.
Blir noe til overs, legg det i en ildfast form og sleng den inn i ovnen 30 min på 160 grader før maten er klar.
Denne blir best om du lager den samme dag som du skal spise den. Brød kan kuttes opp dagen før.
Da er det den tiden på året igjen. Vi synger Sankta Lucia og lager Lussekatter og aner ikke hvorfor vi faktisk gjør det. Med en 6 åring i hus kommer det masse spørsmål og det var på tide å gi svar. Når jeg først tok et dypdykk i helgenen Sankta Lucia så kan jeg jo like godt dele med dere, både kortversjonen av historien bak dagens Luciafeiring og oppskriften vi brukte. Vi fikk myke (ikke tørre) lussekatter!! Hurra!
Oppskrift på deilige, luftige Lussekatter fra Tine finner du Her.
Lucia var en kvinne født på 280 tallet på Sicilia. Ingen vet hva som faktisk skjedde med henne men det verserer mange ubekreftede myter. Det vi vet er at hun led en martyrdød rundt år 300.
Mytene sier at Lucia bad til Gud om at hennes dødssyke mor skulle bli frisk. Moren ble frisk og da det skjedde brukte hun pengene hun hadde fått av sin mor til å gifte seg,istede til å gi gaver til byens fattige. Stattholderen i byen likte kristendommen dårlig og beordret henne drept pga at hun fortalte historien om moren som ble frisk etter bønn til andre som ville høre.
Det måtte flere forsøk til for å få henne drept. Hun ble kastet på bålet, men ilden rørte henne ikke. Hun ble etter sin død erklært som helgen: Sankta Lucia ble skytsengel for byen. Hun ble også skytsengel for de blinde ettersom hun fikk øynene stukket ut.
Navnet Lucia fikk hun etter det latinske ordet Lux som betyr lys.
Sankta Lucia sin død ble i den katolske kirken en merkedag. Dagen feires den dag idag den 13 desember hvert år.
Dersom historien er sann så har vi jo all grunn til å feire denne dagen. Gøy er det også.
Vi har bakt lussekatter litt på forskudd og er klar for feiring❤️
