Det er nå straks 2 måneder siden jeg tok min siste røyk. Jeg vet at jeg aldri kommer til å ta en sigarett igjen resten av mitt liv.
Oppskriften?
For meg ble det en svært enkel prosess å slutte å røyke. Jeg har røyket i 27 år og sluttet på dagen. Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke har savnet giftpinnen en eneste gang de to månedene jeg har vært uten. To måneder er kort tid som røykfri men jeg vet 100% sikkert at jeg aldri kommer til å ta en røyk igjen.
Samfunnet syns ikke det er ok, og jeg er livredd Kols samt vil skåne de rundt meg. Jeg har 1000 grunner for å ikke røyke og ingen som taler for å starte igjen. Jeg har gått tom for unnskyldninger.
Et langvarig sykehusopphold var det som skulle til. Alle røykere vet at dersom man er veldig syk så har man ikke like lyst på røyk. Er man veldig syk så klarer man ikke å røyke. Er man et sted der det ikke er mulig å røyke så røyker man heller ikke naturligvis. På et sykehus slår begge faktorene inn. For meg som lå på isolat så var det ikke mulig å gå ut å ta meg en røyk og jeg var for syk til å tenke på røyk.
Jeg hadde bestemt meg på forhånd for at denne situasjonen skulle jeg utnytte. Jeg skulle komme røykfri hjem fra Moskva.
Det gjorde jeg og har ikke sett meg tilbake siden.
Jeg unner ingen å bli syk for å bli røykfri men kommer du i en slik situasjon og ønsker å stumpe røyken så utnytt situasjonen. Det var en enkel prosess.
Som røyker er det verste som finnes formanende mennesker som prøver å fortelle deg gang på gang at røyking er skadelig. Nummer to på den lista er de som skryter over egen røykeslutt. Det er fryktelig irriterende og slettes ikke motiverende. Derav forventer jeg ingen klapp på skuldra fra mine røykende venner men jeg håper at alle røykere som ønsker å slutte kommer i en posisjon som gjør valget opplagt og naturlig.
En røyker må selv komme til det punktet hvor nok er nok. Jeg er glad jeg kom dit, men jeg er også smertelig klar over at dersom det ikke hadde vært for stamcelletransplantasjonen så hadde jeg fortsatt vært en røyker.
Bryt mønstre
Røykeslutt handler om å bryte mønster og rutiner. Min rutine var å sette meg ute i en hagesofa med en iskaffe cappucino og en røyk.
Iskaffe henger for meg 100% sammen med røyk. Jeg har ikke tatt en iskaffe siden jeg kom hjem og jeg har ikke sittet på favorittplassen min ute. Begge disse faktorene er triggere for meg. Sitter jeg på «goplassen» så vet jeg at tanken på røyk kommer. Tar jeg meg en iskaffe så vil den trigge suget etter røyk.
Jeg har brutt de rutinene som minner meg om røyk. Jeg må nå finne ny favorittdrikk og en ny sitteplass som gir meg «goodfeeling» som røykfri.
Det å bryte mønster er enklere når er borte fra hjemmet. Ferie, sykehusopphold, flytting eller hva som helst som gjør at du over noen dager ikke har mulighet til å beholde den faste rutinen hjemme. Samme gjelder slanking faktisk 🙂 Handler om å bryte mønster det også.
Røykeslutt uten å bryte rutiner og mønstre vil jeg påstå er selvpining.
PS: Dersom du røyker å skal ta en stamcelletransplantasjon ber jeg deg på det sterkeste om å kutte røyken 3 måneder før du drar. Å slutte i Moskva ble jeg frarådet. Jeg fikk beskjed om å bruke el-sigarett eller gå inn på toalettet og røyke i isolatet. Kroppen skal gjennom en tøff prosess og røykeslutt fører til økt stressnivå. Jeg sluttet alikevel i det jeg flyttet inn på isolat men vil ikke anbefale dette til andre pga risiko. Kroppen trenger å bruke styrken på selve transplantasjonen og bør slippe røykeslutt i tillegg. Transplantasjonen innebærer nok risiko i seg selv så ikke gi lungene røyk når den og resten av dine organer kjemper for å få deg MS fri❤️
Vinn-vinn👍
