Du våkner opp, kjenner stress i kroppen fra du setter beina utenfor sengekanten. Allerede før du har kommet til dusjen så har hodet gått igjennom alt du må få gjort i løpet av dagen.
Du har ikke tid til å kjenne etter hvordan du egentlig har det. Du er for opptatt og fokusert på mål du skal nå og forventninger som blir stilt til deg fra sjef, eiere og styret.

Du hører ungene i bakgrunnen når du trer utav dusjen. De er våkne og du er forsinket. Du rekker en klem, et nuss og et hastig «elsker dere» før du rusher ut døra med pc veska og kaffekoppen i hånda.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Frihet. Veien fra ytterdøra til bilen er eneste tidspunktet i løpet av dagen at du er alene. Du tar en slurk av kaffen og går med hastige skritt mot bilen. Bilen burde vært vasket. Det får bli en annen dag.

Du parkerer utenfor jobben. Ser opp mot kontorvinduet. Tar et dypt åndedrag, siste slurk av kaffen å trer ut.
Du vet allerede nå at du ikke kommer til å rekke over alle ballene som henger i lufta. Du er sjanseløs. Tenk om du hadde hatt en «Donna». En assistent som kunne tatt alt det administrative som stjeler tid. Tid du ikke har.

Du kjenner på dårlig samvittighet. Konstant. Det sliter.

Du har lovt å stille opp på fotballtrening til sønnen idag kl 17.00. Du vet at du ikke rekker å bli ferdig på jobb til da, men du håper.

Imorgen skal du bruke mer tid på familien. Imorgen er det fredag. Helgen skal bli fin og den skal vies til familien. Til helgen skal du være superforelderen.

Helgen kommer. «God helg» roper alle på kontoret i det du forlater «åstedet.»

Du kommer hjem. Alle er glad for å se deg og du er glad for å se dem, men hodet er slitent. Kroppen føles tung.
Når roen senker seg i heimen faller du ned i godstolen. Øyenlokkene er som mursteiner. Du sovner. Du hadde ikke merket det om huset hadde rast sammen rundt deg. Du er ferdig.

Du våkner… din bedre halvdel sitter i sofaen å ser tv.
Du sjekker telefonen. Hodet kobles på igjen.
Du er ubevisst på jobben igjen.

Du har forsøkt å forklare og fortelle hvordan du har det til den som sitter hjemme å venter.
Du finner ikke de riktige ordene som gjør at du blir forstått. Det ender bare med sure miner.

Du har sluttet å snakke om hvordan du har det. Du bærer alle bekymringer, oppturer og nedturer inni deg. Skillet mellom himmel og helvette er hvisket ut. Du bare er. Gjør din plikt. Gjør det som forventes på jobb og hjemme. Pliktarbeidet hjemme blir aldri godt nok. Du får hver dag høre at du ikke gjør ting riktig på hjemmebane. Du er fraværende. Du sitter for mye på telefonen. Du hjelper for lite til. Du gir for lite oppmerksomhet.
Alle skal ha en bit av deg.

Ett sosialt liv har du ikke orket å ha på gud vet hvor lenge. Det er bare ikke nok av deg. Det er ikke mer å gi. Det er tomt når dagen er over. Tomt! Hører dere? Tomt!

Du jobber «ræva» av deg for at familien skal ha råd til ferie, hytte, bil og annen hverdagsluksus som tas som en selvfølge.

Ingen forstår hvor mye du gir for at alle skal ha det bra. Ingen forstår at du gir alt! Du orker ikke si det lengre. Du biter det i deg.

Kroppen føles tyngre. Du er sliten og lei.

En øde øy i stillehavet… Bare få tømt hodet. Gitt litt faen å bare fått ro.. bare litt ro. Du vet du hadde trengt det.
Tanken skyves bort like raskt som den kom. Det er ikke et «option». Skulle tatt seg ut med alt som ligger i «pipen» på kontoret akkurat nå.

Neste helg…

Da skal du slappe av. Da skal du gi de rundt deg den oppmerksomheten de fortjener.

Vi to vet…. Neste helg er du sliten.
Tenk om du hadde noen å snakke med.

Toppledere har ikke det.
De står i det til møkka spruter rundt dem og aner ikke hvem de kan stole på.

Det finnes ikke et system som fanger opp slitne toppledere.