Hvert menneske i Norge er pr idag beregnet til en verdi på 34 millioner fra fødsel til død. 500 000Nok pr leveår.
På dagens pressekonferanse fra stortinget sa vår statsminister: «Det er naturligvis stipulerte tall for verdien av et menneskeliv». Denne setningen ble «mumlet i skjegget» men jeg ble nysgjerrig. Hva er jeg verdt?
Mange med redusert livskvalitet pga sykdom og mange som har fått en dødsdom forstår ikke hvorfor de ikke kan få hjelp og medisinene de trenger fra rike Norge. Man mener at ved at de kommer seg ut i jobb igjen eller kan forsørge egen familie, slipper å gå på trygd så vil det være mer økonomisk for samfunnet å hjelpe enn å la være.
Alle mennesker med empati vil hjelpe. Ingen vil se mennesker dø eller visne i sykdom uansett alder. Det er derimot et skille mellom menneskelig empati og følelser sett opp mot hva en politiker forholder seg til.
Politikere forholde seg til tall, statistikk og sannsynlighetsberegninger.
Hvert menneske i Norge er pr idag beregnet til en verdi på 34 millioner fra fødsel til død.
Når f.eks gruppen MS pasienter skriker om hjelp. Hvorfor får vi ikke hjelp? Eller andre grupper i samfunnet for den saks skyld.
Til syvende og sist er svaret: «Hvor mye er samfunnet villig til å bruke av sine skattepenger på MS pasienter? og etter en kalkulering, hvor mye verdi vil det ha for samfunnet å «redde» denne gruppen?
Det er rimelig sikkert at kalkulasjonene hittil ikke har pekt i riktig retning for MS pasienter.
Resultatet fra studiene i Bergen er avgjørende fordi di vil gi informasjon om HVOR friske pasientene blir etter behandlingen. Blir de friske nok til å kunne bidra i samfunnet igjen eller utgjør det ingen forskjell om de får bremsemedisin?
Sitat Helse Bergen:
«Dette prosjektet har som formål å undersøke om det er forskjell i behandlingseffekt, sikkerhet og kostnad mellom autolog stamcelletransplantasjon og alemtuzumab.»
Økonomer har utviklet metoder for verdsetting av det meste, også for å veie verdiene mot hverandre.
Var du klar over at det finnes et Nytte-kostnadsutvalg?
De leverer rapporter og analyser til myndighetene og beregnet alt fra veiprosjekter til en beregning av hva et menneskeliv er verdt og hvordan slike beregninger kan brukes i praksis.
I 2007 publiserte Helsedirektoratet en rapport som basert på samfunnsøkonomiske verdsettingsmetoder, foreslo at verdien av et «statistisk leveår med full helse» burde settes til 500 000 kr.
I Norge skal det gjennomføres en nytte-kostnadsanalyse for alle statlige investeringer som overstiger 750MNOK. Interessegrupper som brenner for en sak kan bestille en slik analyse enten de er for eller imot.
Analysen verdsetter effekten i kroner og øre så langt det er mulig.
Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene.
Er verdien større enn kostnadene, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt og befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster.
Når det beregnes lønnsomhet ser man normalt ikke på hvem som er vinnere og tapere av tiltaket. Prosjektet anses som lønnsomt så lenge nytten overstiger kostnaden, uavhengig av hvem som får nytten.
Kort oppsummert: Syke menneskers liv er avhengig av at regnestykket ender opp med å være lønnsomt for staten.
Er det gjort noen beregninger for gruppen, MS pasienter i Norge?
Nasjonal kompetansetjeneste for MS i samarbeid med flere ved kompetansetjenesten publiserte en studie i 2018 i den Tyske tidsskriften European Journal of Health Economics.
Direkte sitat fra studien:
«Kostnaden som sykdommen hadde påført pasientene og deres familier var betydelig, i gjennomsnitt 96.000 per år i 2013-2014. Ved å kombinere resultatene fra vår undersøkelse med informasjon om sykdomsutvikling blant 9.892 europeiske og australske MS-pasienter kunne vi også tallfeste kostnaden over livsløpet for pasienter med ulik alder ved sykdomsstart og ulik sykdomsutvikling. Kostnaden varierte fra mellom kr 207.000 og kr 580.000 for pasienter som opplevde 1. symptom som 43-åringer og hadde hatt en langsom sykdomsutvikling, og til mellom kr. 3.668.000 og kr 4.771.000 for pasienter med 1. symptom 21 år gamle og den hurtigste sykdomsutviklingen.»
Når alt dette er sagt og skrevet så har meningsbærere som får med seg «massen» en stor påvirkningskraft, noe Gretha Thunberg er et godt eksempel på selv om hun fronter noe som berører oss alle.
Politikere forvalter våre penger. De skal forvalte disse på best mulig måte og det er lønnsomt å ha majoriteten med seg. Derav ser vi eksempler på at en politisk avgjørelse kan endres ved «trykk» fra befolkningen i et demokrati. Partiene på Stortinget er avhengig av velgerne for å komme i posisjon. Valgflesk baserer seg ofte på områder som berører så mange som mulig naturligvis. Syke som drar til utlandet for å få behandling blir neppe noengang valgflesk. Til det er vi for få.
Dette innlegget er basert på kilder nevnt under og forfatterens egne oppfatninger og meninger. Leser bes være kildekritisk og gjøre seg opp egne tanker rundt tematikken.
Lenker til kilder:
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nytte-kostnadsanalyse
https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-multippel-sklerose-ms/ny-helseokonomisk-studie-kostnader-ved-ms-for-pasienter-og-familien
https://folk.uio.no/karineny/media_files/Verdien%20av%20et%20liv.pdf
http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/20053/Masteroppgave_Vilde-Bj-nes-y_2019.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://helse-bergen.no/ram-ms/for-helsepersonell
Godt skrevet og poengtert!
Tusen takk for kommentar fine og gode deg❤️
Du er rå lady❣️. Viktig å sette ting på dagsorden samt det å repetere mange gang er viktig.. Ingen blir hørt de første gangene 🥺
Hvor mye er et menneskeliv verdt?
Dette er et interessant og komplisert spørsmål og det avhenger mye av hvem du spør., om hvordvidt man har en maskulin eller feminin tankegang, om hvorvidt man har et ekstrovert eller introvert syn.
Samfunnet er bygget av menn og ved maskulin tankegang. Den tankegangen er veldig detaljstyrt og det maskuline prinsipp driver derfor omsorg med kalkulator. Den samme tankegangen øremerker også midler uten å se det helhetlige bilde, slik som at eks antall millioner settes av til statuer og utsmykking.
Jeg så for noen år siden at Trondheim kommune brukte ufattelige beløp på festivitas, dyre middager og konferanser på luksushotell, mens man samtidig la ned tilbudet til psykisk utviklingshemmede, blant annet, noe som kostet en brøkdel av festivitasen.
I fjor brukte staten 7,8 milliarder på konsulenter. Det skyldes at vi ikke har kompentente nok folk i ledelse. «Alle» kan bli sjefer og ledere (om de har gode venner) og ofte får vi ledere i helse, justis, etc som ikke har snøring på helse, forsvar eller justis og disse utstyres med hærer av konsulenter og rådgivere.
I 2011 kunne TV2 avsløre at konsulenter rake inn 200.000 kroner dagen ved Oslo universitetssykehus og ofte uten å oppnå noen verdens ting. First House tar rundt 5000 kroner timen for å gi råd til politikerne.
I 2013 kunne vi lese om Konsulenthonorar på 28.000 dagen i bistandsbransjen og apropo bistand. Det er typisk norsk å bruke de store pengene på de små tingene. Nettavisen kunne nylig avsløre at Norge i dag bruker rundt 40 milliarder årlig på bistand, men ingen vet hva pengene går til eller hvor de brukers. Det sitter bare mennesker på et kontor og skal dele ut en pott, og så kan Norge slå seg på brystet overfor verden.
Siden 2012 har vi tatt imot nær 200.000 migranter, og noen flyktninger. For den summen det koster kunne vi berget millioner og de virkelige flyktningene bor i teltleire rundt i verden. De har ikke ressurser til å reise verden rundt for å finne et bedre liv.
Koronanedstegningen vil koste verdenssamfunnet flere hundre tusen milliarder og på nær ett år har 1,4 millioner dødd. Det er samme antall som døde av influensa i toppsesongen 2017-18 og da stengte man ikke ned samfunnet.
Det finnes 42 millioner HIV/AIDS smittede i verden og dette viruset sprer seg enormt. Bare hittil i år har det dødd flere av Aids enn av korona, men det resulterer ikke i nedstegning.
Til sammenligning har 10,270,497 mennesker dødd av sult hittil i år, OG over 10 millioner har dødd av andre smittsomme sykdommer, mennesker som kunne ha vært reddet med en brøkdel av summene nedstegningen av samfunnet koster.
Vi kan redde alle om man prioriterte riktig og intelligent. F.eks brukes det ufattelig med milliarder på å lete etter intelligent liv i verdensrommet og nå vil man begynne med romturisme. Prislappen? 500 000 dollar per person.
En god mor ville brukt alle midler på å redde sitt barn, og så fikk man ta det andre etterpå. Kvinner, eller det feminine prinsipp er kjent for å ha et bredere syn og kan ha flere tanker i hodet samtidig.
Ny forskning bekrefter at damer er bedre enn menn i multitasking. At damer kan gjøre flere ting på én gang, mens menn streves med å gjøre mer enn én ting.
Poenget mitt er at det feminine prinsipp ikke er likestillt med det maskuline og at det skaper et samfunn hvor alt er stykkesvis og delt. Det finnes ikke oversikt.
Dagens likestilling gjør at kvinner kan gjøre karriere på samme premisser som menn, forutsatt at de klarer å inpasse seg i det maskuline overbygg, noe som gjør at en kvinnelig helsesjef bruker kalkulator når de skal bedrive omsorg, kvinnelige prester viderefører en falsk maskulin lære, krigene får flere soldater, etc.
Det feminine prinsipp er i ferd med å forsvinne og se bare på det å ville ha jobben med å være hjemmeværende mor. Det har blitt et fy ord og for å kunne opptjene pensjonspoeng må barna settes i barnehage slik at andre får opptjene seg pensjon for å passe dine barn. Moren skal helst i arbeid dagen etter hun har født, og snart plasserer de vel også spedbarna i barnehagen.
Selvsagt skal kvinner og menn ha like rettigheter, men alle problemer bunner egentlig i mangel på balanse mellom Yin og Yang, mellom hjernehalvdelene kort sagt, eller pluss og minus gir lys i lyspæra…
Et menneskeliv kan ikke verdsettes. De som velges bort kan muligens sitte på løsningen på kreftgåten eller ha andre store tanker. Det får vi aldri vite