Strikking, underbukse og roller blades!

Livet er snudd på hodet for oss alle.

Aldri før har jeg hatt ett seriøst strikkeprosjekt slik som nå.

Aldri før har mannen valset rundt på hytta i arbeidstiden iført ullgenser, underbukse og tøfler med airpodsene godt plassert i ørene midt i et viktig telefonmøte.

Aldri før har Victoria hatt så mye savn til barnehage og venner. Nyinnkjøpt rollerblades ble en liten trøst når det ikke fantes noen å dele gleden med.


Mennesker trenger mennesker. Vi er ikke skapt for å være alene.
Vi er heldige som er tre. Mange sitter helt alene.

17 mai nærmer seg. Dagen er selve definisjonen på samhold og fellesskap.
Vi har ikke lagt noen plan for hvordan denne dagen skal bli hos oss men idag tok vi en test på det å gå i 17 mai tog.

Vi trengte trim! For å lure med oss Victoria ut på tur sa jeg at vi kunne late som vi gikk i 17 mai tog. Tog ble det. Jeg bakerst med en 17 mai leke (klappeinstrument) som jeg ble beordret til å lage lyd med hele turen, karzan i midten med 17 mai flagg og en fluesmekk. Sjefen sjøl (Victoria) fremst med en vindleke som surret rundt i takt med hvert skritt vi tok fremover.
Slik vandret vi nedover stien ved hytta og jeg må si jeg er glad vi ikke møtte noen på vår vei akkurat idag. Hele gjengen iført støvler i tilfelle møte med hoggorm.
Victoria levde seg godt inn i rollen som togfører mens hun sang Santa Lucia for full hals og beordret meg og Karzan til å synge med.

Vi sang så godt vi kunne og med ett bråstopper toget. Victoria snur seg og ser oppgitt på oss mens hun gestikulerer og sier: «Dere synger ikke med følelser!» mens hun legger hånda over hjertet fortsetter hun: «Dere må synge med hjertet!».
Vi gjør et nytt forsøk i det toget fortsetter fremovet.
igjen kommer det en bråstopp. Hun snur seg og sier: «Pappa, kan du nynne istede?»

Pappa Karzan nynner og jeg prøver så godt jeg kan å holde masken.
Etter ti nye skritt bråstopper toget igjen.
Victoria snur seg å ser oppgitt på Karzan. Han lurer på hva det er?

Victoria svarer: «Pappa, det er rett og slett ikke pent. Du kan slippe å synge.»

Så da var vi en stemme mindre i toget men da var vi også kommet hjem igjen.

Vi gleder oss allerede på neste skogstur.

1 kommentar
    1. Så herlig 😆 ser dere for meg og bare digger Victoria ❤️ Hun kunne nok hatt en god samtale med min 5 åring 🤩 flinke dere er å finne på ting ute 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg