Kjære pappa, vi ser deg.

Dette innlegget dedikeres til en pappa som har en litt ekstra tung ryggsekk om dagen. 

 

Alt vi ønsker oss til jul er at dette skal gå bra: https://www.spleis.no/project/80113

 

Karzan er samboer med powerlady (altså meg) og pappa til Victoria på 5 år.

Jeg tok navnet Powerlady i sosiale medier pga at jeg føler at det er det jeg må være akkurat nå. Jeg fikk diagnosen MS i August i år og skal til Moskva for en stamcelletransplantasjon i februar 2020 med mål om å stoppe sykdommen min. Jeg har enda til gode å ikke nå ett mål jeg har satt meg, men akkurat dette målet har jeg ingen kontroll over og heller ingen mulighet til å påvirke på noen som helst måte.

Det å stå midt oppe i et sykdomsforløp som du ikke kan kontrollere er tøft, men det kan være tøft å være den som står utenfor også.

Karzan har taklet min sykdom ved å distansere seg fra hele situasjonen. Det har for han blitt for mye å ta innover seg. Han trengte tid. Tid til å bearbeide beskjeden og tid til å svelge unna informasjon.

Jeg brukte 14 dager på å bestemme meg for å gjennomføre en transplantasjon i Moskva mens han har brukt tid på å bli komfortabel med min reise.

Det innebærer risiko å gjennomføre behandlingen jeg nå skal igjennom å det er ikke alle som kommer hjem fra Moskva.

Dramatisk å skrive men det er sannheten.

For min del sto jeg med følgende to valg:

  1. Krysse fingre for at bremsemedisinene jeg fikk i Norge kunne klare å bremse utviklingen av sykdommen, men vite at sykdommen stoppes ikke, du kommer sakte men sikkert til å bli dårligere.
  2. Reise til Moskva å få 80-90% sjanse for å stoppe sykdommen 100%. I verstefall om det ikke går så er det tilbake til alternativ 1.

Jeg hadde ikke noe valg. Jeg aksepterer ikke en brems, jeg vil bli frisk.

 

Kjære pappa, 

Vi ser deg.

Vi ser at du har det tøft å vi forstår at det kan være vanskelig å forstå alt som nå skjer. Du gjør alt du kan for å legge hverdagen til rette. Mer enn det kan ingen forvente. Du klarer til tross for dette å fokusere 100% på din jobb og gjøre en formidabel innsats.

Du gir alt, du bruker 70% av fritiden din til å enten snakke med kollegaer eller tenke på jobb eller forberede møter. Når du ikke gjør det så snakker du med din mentor på jobb for å ytterligere kunne utvikle deg og bli en enda bedre leder.

Alt dette gjør du mens hjemmet ditt har vært snudd opp ned fra en normal hverdag til total kaos. Det er ikke rart at du på kvelden sovner på sofaen og snakker i søvne om budsjett og tall. Det finnes grenser for hvor mye ett hode kan tåle og ikke minst en kropp kan bære. 

Vi elsker deg for alt du er og alt du gjør for oss. 

Jeg startet blogg for å få alt utav systemet, en morgen i bilen før jobb laget du en video som kan ses under. På en eller annen måte må det utav systemet. 

Gratulerer med farsdagen pappa Karzan. 

 

(Videoen er publisert med tillatelse fra involverte parter).

4 kommentarer

Siste innlegg