Mitt liv var på god vei til å kollapse. På bildet over ser du ekte lykke. Jeg har akkurat fått beskjed om at jeg får en ny sjanse i livet. En sjanse som jeg aldri vil få igjen. Beskjeden fra Dr.Fedorenko i Moskva var krystallklar:
«Make it count».
Jeg har hele min arbeidskarriere jobbet hardt. Jeg har satt meg skyhøye mål, og alltid nådd dem. Alltid! Det har aldri vært et alternativ å mislykkes. Til det er jeg alt for stolt og selvhøytidelig. Jeg forventet mer av meg selv en noen andre rundt meg gjorde. Jeg forventet ikke 100%. Jeg forventet 200%. Alle rundt meg skulle sitte med bakoversveis og sjokkartet ansiktsutrykk når tallene kom. Alle skulle tenke: «Heidi Alice er dyktig, Heidi Alice når alltid sine mål, Heidi Alice er et rivjern av ei dame, Heidi Alice klarer vi oss ikke uten!».
Jeg forsto det ikke engang når sjefen min sa: «Ser du ikke at folka dine ikke klarer å holde følge? De henger etter deg som et slips»
Nei det så jeg ikke. Klarte de ikke å holde følge så hadde de ingenting på min vakt å gjøre.
Slik levde jeg livet frem til 2014. I April 2014 bestemte jeg meg for at jeg hadde enda mer å gi. Jeg skulle starte eget selskap å rykke opp fra 200% innsats til 300%. Jeg kunne klare det, og jeg elsket tanken! At det var 3 dager siden jeg satt med et spedbarn i armene og var nybakt mor for tredje gang hadde ingenting å si. Timingen var perfekt!
Karriere og grúnderliv.
Eget selskap ble det. Futt og fart ble det også. Eskalering fra 200% innsats til 300% gikk på et blunk. At jeg tidligere hadde knekt sammen på en matbutikk på Skøyen foran en kollega som ba meg roe ned hadde ingen betydning. Hun møtte meg på en dårlig dag.
Fra 2014 og ut året 2018 gikk det slag i slag. 2019 begynte ting å skrante, men jeg forsto aldri alvoret. Kroppen ga beskjed gang på gang. Jeg overså signalene både bevisst og ubevist. Jeg hadde ikke tid til å lytte, jeg hadde ett firma som skulle opp, opp, opp. Koste hva det koste ville.
Å koste, det gjorde det. Prisen jeg skulle betale viste seg å bli svært høy.
MS.
MS er en sykdom som man ikke vet opphavet til. Du kan ha sykdommen latent i kroppen og trigge den igang på et tidspunkt i livet, eller du kan rett og slett bare få sykdommen utav det blå, slik det var for meg. Arv, miljø og livsstil kan være triggerpunkter.
I min familie er det ingen som har eller har hatt MS så jeg utelukker arv. Livsstil og miljø derimot.
Den erfaringen og de tankene jeg sitter med idag hadde jeg 100% sikkert ikke hatt om jeg ikke hadde blitt syk. Aldri i livet. Jeg våknet hver dag og tok livet som en selvfølge. Det kommer du også til å gjøre så lenge kroppen holder tritt og er frisk. Eneste problemet med det er at man aldri kan vite hva morgendagen bringer. Du vet ikke om du er en av de heldige som får leve uforstyrret av sykdom. Du vet ingenting.
Jeg vet jeg ikke kan endre deg, men aldri si jeg ikke forsøkte.
Jeg vet at selv om du leser dette så vil du fortsette din stressende hverdag. Du vil fortsette å rekke frister, nå budsjetter og forvalte mer enn din kapasitet tilsier at du skal klare. Du vil fortsette å ta livet som en selvfølge. Jeg får ikke gjort noe med det, men jeg vil du skal vite at ditt liv former du selv. Løpet er ikke lagt for deg. Fremtiden din er ikke skrevet i stein. Du kan endre kurs, akkurat når du måtte ønske det. Du kan skape din egen skjebne, men gjør det før det er for sent.
En ny sjanse.
Jeg fikk en ny sjanse i Moskva. Dr. Fedorenko og hans team gjennomførte min stamcelletransplantasjon. Den skulle bety et liv uten MS. Den skulle gjøre meg 100% frisk fra sykdommen og stoppe all videre utvikling.
Komplikasjoner under behandlingen som Sepsis, dobbelsidig lungebetennelse og influensa på en og samme tid mens immunforsvaret var på nullpunktet pga cellegift gjorde at jeg så døden i hvitøye. Ti dager på intensiven i full isolasjon. Jeg kan love deg at jobb er det siste du tenker på i en slik situasjon. Alt koker ned til en eneste ting: «Kampen for livet».
Frisk som en fisk, firma i full oppblomstring, midt i livet, småbarnsmor.
Bæm! I løpet av en natt var alt snudd på hodet.
Jeg er frisk.
Jeg er nå frisk fra MS. Beskjeden er gitt fra mannen på bildet med følgende tittel: Dr. Denis Fedorenko. The Leading Hematologist of Russia, Doctor of Medical Sciences, Professor of the Department of Hematology and Cellular Therapy.
Jeg forblir frisk dersom jeg velger et liv som et normalt menneske er ment til å leve. Et liv som ikke innebærer 300% kapasitet 24/7. Et liv som innebærer mer enn jobb.
Jeg hadde ikke klart det uten hjelp og støtte fra hundrevis av mennesker. Takk! Jeg skylder dere livet.
Dette blir ikke den siste historien av en slik art. Det kommer mange etter meg som vil gå i samme fella.
Jobber du for mye og innerst inne vet du er i faresonen? Sørg for at det var verdt det.
Følg Powerlady på instagram HER
Følg bloggen Powerlady: HER
Følg på Facebook ved å søke: Powerladynorge
Har du MS, er pårørende til noen med MS eller rett og slett bare nysgjerrig. Velkommen til Facebookgruppen: «Livet med og uten MS».
Kjenner meg såååå igjen her. Takk for flott innlegg😘
Utrolig bra innleg! Livet ditt både før og etter MS høres spennende ut! Jeg er så utrolig glad for at du har blitt frisk! 😃
Teksten din er tankevekkende og, for meg, skjerpende! For øvrig er det inspirerende å se og lese at du er fullt oppegående, og øyensynlig har det bra, etter å ha tilbakelagt en tøff periode i Moskva.
Tusen takk Hans Martin.
Det er et budskap som jeg måtte dele så jeg er glad for at det satte igang noen tanker. De aller fleste av oss tar dagen som en selvfølge. Vi vet desverre bedre❤️
Alle som får en sykdom lurer på «hvorfor meg?», «har jeg gjort noe som har påført meg sykdommen – eventuelt hva?», osv. I mange tilfeller, især hvis det dreier seg om en kronisk sykdom, er det ikke ens atferd (handling) som forklarer et sykdomsutbrudd. Arv og miljøfaktorer er to kategorier som kan forklare årsaken til sykdomsutbrudd. Av og til er det imidlertid noe utenforliggende som virker UTLØSENDE for noe som er latent (i kroppen). STRESS kan være en slik utenforliggende faktor. I mitt tilfelle er det ikke usannsynlig at stress (arbeids-) har vært en medvirkende årsak – eller hovedårsaken – til at sykdom oppstod hos meg. I en periode, over noen påfølgende år, arbeidet jeg mye. Det dreide seg om overtidsjobb i helg og på kvelden/natta. Slik uregelmessig arbeidstid KAN ha utløst sykdommen. Altså, lignende stress som du også beskriver i forbindelse med innsatsen som måtte til for å få en nystartet virksomhet til å bli levedyktig. Vel, gjort er gjort. Man får lære seg å leve et balansert liv – et dagligliv som balanserer jobb og fritid.