Jeg må ha vært 4-5 år den dagen da jeg, min storesøster Tone og mamma satt hjemme på stua på gården vår på Heimsnes i Foldereid.
Plutselig begynte glassene i skapet på stua og riste. Det klirret i glass og grunnen skalv.
Hva skjer? Er det et jordskjelv?
Et svakt jordskjelv hadde gjort mindre skade. Vi satt i en bolig bygget på en grunn med minst 30 meter rakt ned med leire. Det visste vi lite om. Gården hadde stått der i tidligere generasjoner og den var hjemmet vårt.
Pappa hadde våknet tidlig denne morgenen av et bulder. Det var mørkt enda så da han gikk ut på gårdsplassen for å se hva det var så så han ingenting å tenkte det måtte ha vært elg som knakk kvister i skogen ved huset.
Da han derimot gikk ut til fjøsstellet kl 06.00 på morningen så han at det var et stort hull i jordet like ovenfor huset vårt. Det hadde vært et ras.
Da grunnborerne kom og borret gikk de 28 meter ned i kun leire og stoppet der. Beskjeden var klar. Kom dere ut, flytt idag! Her er det ikke trygt å bo.
Vi var heldige som fikk et forvarsel å kom oss unna i tide.
Det kunne gått fryktelig galt den gangen på åttitallet på den lille gården på Heimsnes i Foldereid.
Flashback fra dramatikk, ukjente folk på gården, redsel og kaos kommer tilbake når jeg ikveld har sittet og sett på utviklingen av raset i Gjerdrum.
Noen har i natt den verste natten i sitt liv. Ti mennesker er savnet onsdag kveld.
Våre tanker går til alle berørte❤️
Bildene er hentet fra mammas album og er utklipp fra Namdalsavisen og Ytringen.
/Powerlady